Statsbudsjettet for 2024

Regjeringen Støre la 6. oktober 2023 frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Forslaget har få overraskelser, men følger bl.a. opp den varslede grunnrenteskatten på landbasert vindkraft. Skuffende for mange, fjernes ikke den ekstra arbeidsgiveravgiften for høyere lønninger, men innslagspunktet økes til kr 850 000. Det er to overraskelser: Monsterskatten utsettes og formuesskatten reduseres for enkelte (næringseiendom utenfor storbyene).

Vi begynner med monsterskatten, dvs. forslaget om svært høy skatt for f.eks. leiligheter og fly eiet av AS. Reglene ble foreslått i 2022 av Støre-regjeringen (og utsatt til 2024 etter høringsrunden). Reglene blir likevel ikke innført i 2024 da regjeringen syns det er krevende å finne balanserte regler. De tar derfor sikte på å fremme forslag til mer målrettede regler i 2024, med virkning fra 2025.

Når det gjelder formuesverdien av næringseiendom, reduseres altså den for eiendom utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Kalkulasjonsrenten økes med én prosentenhet og tilsvarer med dagens rentenivå en reduksjon i verdi på ca. 10 %, i følge regjeringen.

Videre er det positivt at satsen for direkte utgiftsføring av driftsmidler økes til kr 30 000. Satsen har stått uendret på kr 15 000 siden 1992, så det er på høy tid at den korrigeres. Det betyr f.eks. at om en bedrift kjøper en PC for kr 25 000 neste år, så kan den skattemessig utgiftsføres i sin helhet. Bedriften slipper å avskrive den over flere år. 

I tillegg foreslår regjeringen å innføre nye regler ved visse omorganiseringer. Det er gledelig at konvertering av trekantfusjons- og fisjonsfordringer nå i praksis blir skattefri. Dagens regler har ikke vært basert på et fornuftig grunnlag og har vært kompliserende. Endringen gis virkning allerede fra i år, 2023. Det innføres også en valgfri regel for selskaper som har en latent skatteposisjon på fusjons- eller fisjonsfordringer (forskjell mellom fordringens skattemessige og regnskapsmessige verdi). Overgangsregelen innebærer at selskap med en slik skatteposisjon gis adgang til skattefritt å utligne forskjellen, forutsatt at både mor- og datterselskapet treffer samme beslutning. I tillegg blir det unntak for grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond og sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser. 

Rentebegrensningsregelen endres også for å motvirke tilpasninger til EBITDA-regelen mellom nærstående og tilpasninger ved bruk av konsernbidrag. Videre avvikles høyprisbidraget (avgift på kraftproduksjon) fra og med 1. oktober 2023.

Trafikkforsikringsavgiften for kjøretøy med forbrenningsmotor reduseres – slik at avgiften nå er høyere for el-biler enn biler med bensin-/dieselmotor. Videre reduseres avskrivningssatsen for elektriske varebiler fra 30 til 24 %. Skuffende vil mange mene, i et miljøperspektiv.

I tillegg foreslår regjeringen å innføre begrenset skatteplikt for utenlandske personer og selskaper som deltar i mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnyttelse av fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøvelse av karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. Skatteplikten gjelder også tilknyttet virksomhet. Skattlegging av utenlandsk arbeidstakers arbeidsinntekt fra aktivitetene utsettes til 2025.

Regjeringen opplyser også at de arbeider med regler mot internasjonale skattetilpasninger og skadelig skattekonkurranse. De tar sikte på å legge frem forslag senere i høst om å innføre en global minimumsbeskatning av store konserner med virkning fra 2024 (Pilar 2).

Avslutningsvis minner vi om at forslagene ennå ikke er vedtatt. Stortinget vil ta stilling til dette senere i 2023. 

Informasjonen over er generell, forenklet og ikke tilpasset leserens situasjon. Det kan også ha kommet endringer etter publiseringen. Vi tar ikke ansvar for ev. feil eller mangler i informasjonen eller for beslutninger som baseres på informasjonen.

Forslag om forenklinger for visse omorganiseringer (fordringsmodellen)

Finansdepartementet foreslår at de tungvinte reglene om konsernfusjoner og -fisjoner forenkles (også kalt trekantfusjoner/-fisjoner).

Et aksjeselskap kan fusjoneres inn i et annet aksjeselskap uten at det utløser skatt. Vederlaget i fusjonen kan være aksjer i det andre selskapet (kalt overtakende eller OT) eller aksjer i dette selskapets morselskap (OTs morselskap). Morselskapet må eie mer enn 90 % av aksjene i OT. I det sistnevnte tilfellet etableres det som regel en fordring mellom det andre selskapet (OT) og morselskapet. Fordringen tilsvarer den egenkapitalen som OT tilføres ved fusjonen. OT skylder dermed morselskapet dette beløpet. Fremgangsmåten kalles gjerne fordringsmodellen og gjelder også ved fisjoner og for ASA.

Etter gjeldende rett skal den skattemessige verdien av fordringen for mor (og gjelden for OT) settes til den skattemessige egenkapitalen som overføres. Følgelig er det ofte differanse mellom pålydende verdi på fordringen og den skattemessige verdien. Differansen, som ved realisasjon vil være en gevinst for det ene selskapet og tap for det andre, er skattepliktig for det ene selskapet og fradragsberettiget for det andre.

I konsernet vil imidlertid dette netto gå i null da størrelsene utjevner hverandre. For at fordringen ikke skal utløse skatt for ett av konsernselskapene, utjevnes dette med konsernbidrag når fordringen realiseres. Følgelig er det viktig at konsernforholdet består inntil fordringen realiseres og konsernbidrag kan ytes.

Denne runddansen, uten særlig begrunnelse og verdi, er unødvendig. Og er nå heldigvis foreslått opphevet ved at fordringens skattemessige verdi skal tilsvare fordringens pålydende verdi. Ergo vil det ikke oppstå gevinst og tap når fordringen realiseres.  

Vi støtter forslaget, men syns det er problematisk at departementet ikke har tatt tak i dette tidligere. Skatteplikt for fordringen ble lovfestet i juni 2011. I høringsrunden ble det påpekt at reglene var svakt begrunnet og at fordringens skattemessig verdi enklere kunne settes til virkelig verdi av fordringen (altså pålydende verdi) eller at gevinsten ikke skulle være skattepliktig og tap ikke fradragsberettiget. Departementet og Stortinget gjennomførte likevel lovendringen.

Regelen var begrunnet i bl.a. de dagjeldende reglene om korreksjonsinntekt. Reglene om korreksjonsinntekt hadde departementet imidlertid allerede i april 2011 (altså før lovfestingen av skatteplikten for fordringen) foreslått at burde oppheves. Stortinget vedtok senere i 2011 at reglene om korreksjonsinntekt skulle oppheves. Likevel ble reglene om skatteplikt/tap på disse fordringene stående – som har medført unødvendig arbeid og kostnader for de skattepliktige.

Oppdatert 25.1.2024: Forslaget ble vedtatt, med virkning fra 2023, med overgangsregler.