Statsbudsjettet for 2023

Regjeringen Støre presenterte 6. oktober 2022 sitt forslag til statsbudsjett for 2023. I tillegg til de varslede endringene for havbruk, vind- og vannkraft og de forventede økningene av formues- og utbytteskatt, er det ikke overraskende at regjeringen vurderer strengere regler for beskatning av personer som flytter ut av Norge. Disse reglene er ikke klare ennå, men det er grunn til å anta at innstramningene vil bli omfattende da det uttales at det ikke er «avklart hvor strenge regler som kan innføres». Gledelig for mange vil det være at de varslede innstramningene for privat konsum i selskap er utsatt i ett år.

Privat konsum

Regjeringen erkjenner at de foreslåtte reglene om beskatning av selskaper som eier boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, og selskapenes eiere, var for rigide. Regjeringen fastslår at det vil ta tid å gå gjennom alle høringssvarene og å utarbeide justeringer av forslaget. Justert forslag vil bli fremlagt i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024. Samtidig gjentas det at slikt privat konsum fortsatt er et prioritert område for Skatteetaten.

Utbytte på aksjer

Aksjeutbytte skal beskattes hardere, slik at skatten på utbytte nærmer seg 40 pst. (dvs. 37,84 pst.). Marginalskatten, medregnet selskapsskatten, vil være på over halvparten av inntekten (51,5 pst.). Dette gjøres ved å øke oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten til 1,72, med virkning fra 6.10.2022 (for å forhindre at eiere tar ut utbytte med lavere sats). Økningen gjelder også gevinst og tap ved realisasjon.

Arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. for lønnsinntekter over 750 000 kroner, i alle soner – også 0-satssoner. Beløpsgrensen gjelder isolert for hver arbeidsgiver, som må beregne og innbetale den ekstra arbeidsgiveravgiften løpende fra det tidspunkt beløpsgrensen overskrides.

Formue

Skattesatsen for formue, opp til 20 mill. kroner, økes fra 0,95 til 1 pst. Bunnfradraget videreføres på 1,7 mill. kroner. Satsen for formuesskatt over 20 mill. kroner videreføres på 1,1 pst.

Verdsettelse av aksjer og næringseiendom foreslås økt fra 75 til 80 pst. Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsen av driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) i formuesskatten fra 75 pst. til 70 pst. fra 2023. Endringen omfatter kun driftsmidler som eies direkte av en formuesskattepliktig skattyter, dvs. at reduksjonen gjelder mange jordbruk, men f.eks. ikke aksjeselskap.

El-bil

Regjeringen foreslår å oppheve den gjenstående særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen.

I tillegg foreslår regjeringen at det innføres merverdiavgift for kjøpsbeløp over 500 000 kroner, og at overstigende beløp omfattes av den alminnelige merverdiavgiftssatsen på 25 pst., fra 1. januar 2023. Dette innebærer at det for elektriske personkjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2022, skal beregnes merverdiavgift av den delen av kjøpesummen som overstiger 500 000 kroner.

Videre foreslås det en vektavgift. Bakgrunnen for dett er at gjennomsnittlig engangsavgift for personbiler (inkludert elbiler) har falt fra ca. 140 000 kroner i 2010 til ca. 21 500 kroner i 2022. Regjeringen foreslår derfor en ny vektkomponent i engangsavgiften for alle personbiler. For å styrke insentivene til å velge elbiler, foreslår regjeringen å øke satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler og å redusere særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften. Videre foreslås det å innføre full sats for elbiler i omregistreringsavgiften.

Diverse om inntektsskatt

Skattesatsen på alminnelig inntekt videreføres på 22 pst.

Det foreslås mindre endringer for lønn mm. Ikke overraskende foreslås det å øke fradrag for fagforeningskontingenter, til 7 700 kroner. Trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,9 og 11,1 pst. Skattesatsene justeres også noe. Det foreslås uendrede trinnskattesatser i trinn 1 og 2 (hhv. 1,7 pst. og 4,0 pst.). Satsene for høyere inntekter økes med 0,1 prosentenheter, dvs. satser på 13,5 pst. i trinn 3, 16,5 pst. i trinn 4 og 17,5 pst. i trinn 5. Altså er marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, mens den reduseres litt i trinn 1 og 2. Innslagspunktene justeres til 198 350 kroner i trinn 1 og 279 150 kroner i trinn 2. I trinn 3 foreslås det økt til 644 700 kroner. Trinn 4 og 5 videreføres på hhv. 969 200 kroner og 2 000 000 kroner.

Videre forslås enkelte justeringer i den såkalte ett-årsregelen som gjelder fritak for norsk skatt på lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet av minst tolv måneders sammenhengende varighet. Departementet ønsker å forenkle regelen for beregning av antall tillatte oppholdsdager i Norge, slik at tillatte oppholdsdager i Norge beregnes innenfor hvert inntektsår. Tilsvarende skal vurderingen av om arbeidsoppholdet «hovedsakelig» finner sted utenfor andre staters territorium foretas innenfor hvert inntektsår. Videre foreslås det at lønnsinntekter i form av opsjonsfordeler i arbeidsforhold ikke lenger skal omfattes av ettårsregelen, men skattlegges etter skattelovens alminnelige regler.

Selvstendig næringsdrivende, personlige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, ansatte eiere av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap samt frilansere omfattes ikke av OTP-loven, men kan opprette en skattefavorisert innskuddsordning på frivillig basis. Nå foreslås at også disse kan innføre skattefavorisert sparing fra første krone – tilsvarende som for andre ansatte.

Videre fastholder departementet forslaget om å fjerne vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet for skattefrie grenseoverskridende omorganiseringer.

I tillegg omtales bl.a. forslagene om grunnrenteskatten for vannkraft, innføring av høyprisbidrag (avgift på kraftproduksjon), grunnrenteskatt på havbruk, petroleumsskatt – reduksjon av friinntektssatsen i de midlertidige reglene, produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk og eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer.

Merverdiavgift

Regjeringen foreslår å innføre generell merverdiavgiftsplikt på alle fjernleverbare tjenester fra utlandet til mottakere i Norge, uavhengig av om omsetningen kan anses merverdiavgiftspliktig som innenlands omsetning.

Oppkrevingsmetoden vil være forskjellige avhengig av om mottakeren er næringsdrivende mv. (B2B) eller forbruker (B2C). Enten må aktører anvende omvendt merverdiavgiftsplikt, eller så må den utenlandske selgeren registrere seg (VOEC eller ordinær registrering). Ved levering til næringsdrivende og offentlig virksomhet, er det fortsatt mottaker som skal beregne og betale merverdiavgift for kjøp utenfor merverdiavgiftsområdet. Dette gjelder selv om tilbyderen i utlandet også omsetter til forbrukere hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet, og dermed blir registreringspliktig for merverdiavgift i Norge.

Også næringsdrivende og offentlige virksomheter kan foreta kjøp under VOEC-ordningen. Det er verdt å merke seg at VOEC-tilbyder ikke har plikt til å utstede salgsdokumentasjon som oppfyller bokføringsregelverkets krav. Slike kjøp vil da være uten dokumentasjon for inngående merverdiavgift. Departementet legger til grunn at anskaffelsen i så fall ikke vil gi rett til fradrag eller kompensasjon for den merverdiavgiften som kjøpet er belastet med.

Videre er det også verdt å merke seg at utvidelsen av merverdiavgiftsplikten også medfører at reglene om utførsel endres (for å skape symmetri ved innførsel og utførsel). I dag er det ulike regler avhengig av hva slags fjernleverbar tjeneste som omsettes og hvem mottakeren er. Når merverdiavgiftsplikten ved innførsel av fjernleverbare tjenester skal bli den samme uavhengig av mottakerens status og tjenestens art, foreslås det også at merverdiavgiftsplikten ved utførsel av fjernleverbare tjenester skal være den samme. Dette innebærer at omsetningen er fritatt for merverdiavgift dersom mottakeren er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet, uavhengig av om tjenesten helt ut er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet eller ikke og uavhengig av art. Det foreslås at regelen gjelder fra 1.1.2023.

Videre foreslås det bl.a. at fritaket for elektroniske nyhetstjenester avvikles.

Vi nevner også at regjeringen samme dag sendte ut forslag til regler om utsatt betaling av merverdiavgift for omtvistede krav. Regelen er foreslått kun å gjelde tilvirkningskontrakter. Merverdiavgiften skal betales når tvisten er avklart eller kravet betales.

Datasentre

Det høye strømforbruket til utvinning av kryptovaluta er en utfordring. Regjeringen mener det ikke er riktig å gi insentiver i form av redusert elavgift til utvinning av kryptovaluta og foreslår derfor å oppheve den reduserte satsen for kraft til datasentre.

Denne presentasjonen er en generell og overordnet introduksjon. Presentasjonen er ikke komplett og inkluderer ikke detaljer som kan ha avgjørende betydning for den enkelte. Det tas forbehold om feil.

Skatt på private eiendeler i selskap

Regjeringen foreslår kraftige innstramminger i reglene om skatt for visse eiendeler i selskaper. Forslaget er sendt på høring, og det foreslås at endringene trer i kraft allerede 1. januar 2023. Det kan komme endringer i hvordan de endelige reglene blir, men vi anbefaler å vurdere nøye om den enkelte rammes av forslaget.

Innledning

Bakgrunnen for forslaget er at skattemyndighetene de senere årene har hatt en rekke saker mot selskap og eiere hvor selskapet eier eiendeler som benyttes av aksjonæren og/eller selges til aksjonæren til underpris. Selskapet skal uttaksbeskattes og eier utbyttebeskattes for dette, men det er enkelte som ikke oppgir dette til beskatning. I tillegg kan det være vanskelig å verdsette denne fordelen.

Departementet foreslår nå regler for å motvirke slikt «privat konsum i selskap». Danmark har hatt særregler om slikt privat konsum siden 2001, og forslaget har likhetstrekk med de danske reglene. Formålet er å forenkle bevisvurderingene og fastsette fordelen så høyt at tilfellene ikke forekommer mer (en såkalt «stopp-regel»).

Hovedtrekkene i forslaget er at en eier skal beskattes når selskapet disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter. Den skattepliktige fordelen fastsettes sjablongmessig og høyt. Det skal ikke beregnes fordel for perioder der det dokumenteres at eiendelen er benyttet i selskapets inntektsgivende aktivitet. Fordelen reduseres også med ev. vederlag som eieren har betalt. Selskapet uttaksbeskattes og eier beskattes etter reglene om utbytte/utdeling.

I tillegg foreslås det særlige beregningsregler ved overdragelse av slike eiendeler fra selskap til eier eller eiers nærstående.

Det er ikke foreslått overgangsregler for enklere å få løftet slike eiendeler ut fra selskapssfæren.

Hvilke eiendeler omfattes?

Det er kun boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly og helikopter, i Norge og i utlandet, som omfattes av forslaget.

Vi minner imidlertid om at også andre eiendeler kan ha skattemessige konsekvenser. F.eks. vil eiers kjøp av selskapets bil til underpris rammes av uttaksbeskatning av selskapet og utbytte for eier.

Reglene skal gjelde når selskapet disponerer over slike eiendeler, f.eks. ved å eie, leie, låne eller lease disse. Beskatning skjer imidlertid bare for eiendeler som er egnet til privat bruk. F. eks. vil ikke næringseiendom som utelukkende brukes til kontor-, verksted- eller butikklokaler omfattes, eller andre eiendommer som ikke er egnet for overnatting. Bedriftshytter er særskilt unntatt. Typiske fritidsbåter anses egnet til privat bruk, uavhengig av størrelse og eventuelle tilpasninger.

Dersom en eiendom er egnet delvis til privat bruk og delvis til bruk i næringsvirksomhet foreslås det at den delen av eiendommen som er egnet til privat bruk som hovedregel omfattes av reglene.

Hvilke selskap omfattes?

Reglene gjelder aksjeselskap (AS), allmennaksjeselskap (ASA), ansvarlig selskap (ANS), ansvarlig selskap med delt ansvar (DA), kommandittselskap (KS) og indre selskap (IS).

Videre gjelder forslaget andre selskap/sammenslutninger med begrenset ansvar, som noen eier andeler i eller mottar inntektsandeler fra. Dette omfatter f.eks. boligbyggelag, borettslag og verdipapirfond, men ikke foreninger, stiftelser og boer.

Reglene gjelder også tilsvarende utenlandsk selskap. Norske eiere i et utenlandsk selskap kan derfor etter forslaget utbyttebeskattes. Men det er kun selskap som er helt eller delvis skattepliktig til Norge som kan uttaksbeskattes.

Hvilke eiere omfattes?

Departementet foreslår at reglene skal gjelde personlig skattyter som på noe tidspunkt i løpet av året, direkte eller indirekte, har eid eller kontrollert selskapet med minst 50 pst.

Det ses bort fra selskapets beholdning av egne aksjer. Med «kontrollert» forstås «bestemmende innflytelse», som omfatter blant annet stemmeflertall på generalforsamling og rett til å utpeke flertallet av styremedlemmene, basert på aksjeeie eller avtaler. Forslaget omfatter ikke ansatte, med mindre de også er eiere i selskapet.

Ved beregning av indirekte eierandeler skal alle eierandeler på minst 50 pst. regnes med (selv om det matematisk da kan utgjøre mindre enn 50 pst.). F.eks. rammes aksjonær A og C AS, når A eier 70 pst. av B AS, som igjen eier 70 pst. av C AS.

Ved beregningen skal nærståendes andeler slås sammen. Som nærstående regnes ektefeller, samboere og personer som er i slekt eller svogerskap i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante. Det vil si at dersom nærstående eiere samlet, direkte eller indirekte, på noe tidspunkt i løpet av året har eid eller kontrollert minst 50 pst. av selskapet, er vilkåret oppfylt for samtlige av de nærstående.

Dersom et selskap er eid av flere, som alle oppfyller vilkårene, fordeles fordelen likt mellom eierne, uavhengig av deres eierandel. I tilfeller hvor selskapet har hatt flere ulike eiere i løpet av et inntektsår, skattlegges hver eier for den perioden de var eiere i selskapet.

Ved indirekte eie er det departementets syn at det i visse tilfeller kan være aktuelt å klassifisere fordelen helt eller delvis som lønn. Datterselskapet må da beregne arbeidsgiveravgift. Det er ikke foreslått særlige regler om dette. Slik omklassifisering må da begrunnes i den praksis som er utviklet ang. såkalt tvangslønn ved indirekte eie.

Nærmere om bruken og betaling

Når et selskap disponerer over de aktuelle eiendelene, skal eieren i utgangspunktet anses å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den beregnede verdien av dette vil være skattepliktig som utbytte for eieren og som uttak for selskapet. Det er uten betydning om eier faktisk har benyttet eiendelen. Det er også uten betydning om eier har betalt markedsleie for bruken (men ved beregningen av fordelen får eieren fradrag for egenbetalinger). Perioder der eier dokumenterer at eiendelen er benyttet i selskapets inntektsgivende aktivitet medregnes imidlertid ikke (se nedenfor).

Beregning av fordelen (inntekten)

Den skattepliktige fordelen skal fastsettes sjablongmessig. Normalt vil dette overstige markedsleie for eiendelen. Fordelen skal fastsettes likt for selskapet og eieren.

Ved fastsettelsen av sjablongen skilles det mellom formuesobjektene, fordi eiendom regelmessig har lavere verdifall enn båt, fly og helikopter. De sistnevnte eiendelene har derfor en høyere sjablong for å veie opp for selskapets faktiske kostnader.

For bolig- og fritidseiendom settes beregningsgrunnlaget til det høyeste av omsetningsverdi og anskaffelseskostnad tillagt påkostninger. Det er den skattepliktige som må dokumentere verdiene. Sjablongen skal ikke sesongjusteres og heller ikke justeres etter omsetningsverdien. Inntekten settes til 0,5 pst. av beregningsgrunnlaget per uke, det vil si maks. 26 pst. per år. For kombinasjonseiendommer fordeles beregningsgrunnlaget mellom den delen som er egnet til privat bruk og den delen som brukes i virksomhet.

For båt, fly og helikopter utgjør anskaffelseskostnad, tillagt påkostninger, beregningsgrunnlaget. Den skattepliktige fordelen skal utgjøre 2 pst. av beregningsgrunnlaget per uke, det vil si maks. 104 pst. per år. Sjablongen skal heller ikke her sesong- eller verdijusteres.

Selskapets kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av formuesobjektet skal imidlertid ikke legges til den beregnede fordelen.

Også i låne-, leie- og leasingtilfellene skal anskaffelseskostnad tillagt påkostninger utgjøre grunnlaget. Dersom selskapet ikke kan skaffe tallene fra eieren, kan selskapet estimere verdiene.

Dersom selskapet og eier kan dokumentere at formuesobjektet er benyttet i inntektsgivende aktivitet, skal disse periodene ikke regnes med. Det er selskapet og eier som har bevisbyrden for at eiendelen er benyttet i selskapets inntektsgivende aktivitet, f.eks. ved leiekontrakter, fakturaer og loggbok over bruken. Kan det dokumenteres at eiendelen var benyttet i inntektsgivende aktivitet hele året, blir det ingen skatteplikt etter de nye reglene. Dersom en eiendel er leid ut til eksterne i 10 uker, medregnes 42 uker i beregningen. Sjablongen for en båt blir da eksempelvis 2 pst. x 42, det vil si 84 pst. av anskaffelseskostnad tillagt påkostninger.

Utleie til eier eller eiers nærstående anses ikke som bruk i inntektsgivende aktivitet. Andre forhold, som at en eiendom er under rehabilitering eller at en båt er på verksted/opplag, gir ikke grunnlag for å redusere den sjablongberegnede fordelen. Det samme gjelder der eiendelen ikke benyttes i ordinær virksomhet, og ev. fortjeneste hovedsakelig knytter seg til forventet verdistigning.

Vi minner om at det beregnede utbyttet skal grosses opp for eieren. Faktortallet for 2022 er 1,6. Dvs. at dersom utbyttet beregnes til kr 1 000 000, så skal det multipliseres med 1,6 før det skattlegges med 22 pst. (som gir en sats på 35,2 pst.), før ev. skjermingsfradrag. Dersom det foreligger ulovlig utbytte, har aksjonæren ikke krav på skjermingsfradrag.

Egenbetaling

Dokumenterte inntekter til bruk og drift av formuesobjektet fra eier og eiers nærstående til selskapet reduserer den skattepliktige fordelen krone for krone. Fordelen utgjør i slike tilfeller differansen mellom sjablongberegnet fordel og det som er betalt. Leiebetaling mv. fra andre enn eier og eiers nærstående skal ikke redusere den skattepliktige fordelen (her gis det imidlertid fradrag for den perioden selskapet leier ut formuesobjektet, dvs. at antallet skattepliktige uker reduseres).

Oppsummering

Tabellen under viser skatteeffekten for eiendelene. Beregningsgrunnlaget er satt til hhv. kr 1 og 4 millioner. Eier har ikke betalt vederlag for bruken, og det er ikke dokumentert at den er benyttet i inntektsgivende aktivitet. Skjermingsfradraget er satt til null og skattesatsene som for 2022.

Type eiendelMarkedsverdi/
anskaffelses-
kostnad m.m.
Sats
per
uke
Sats
per
år
Fordel
52
uker
Skatt for selskapetSkatt for eierne
Bolig-/ fritidseiendom1 000 0000,5 %26 %260 00057 20091 520
Bolig-/ fritidseiendom4 000 0000,5 %26 %1 040 000228 800366 080
Båt/fly/helikopter1 000 0002 %104 %1 040 000228 800366 080
Båt/fly/helikopter4 000 0002 %104 %4 160 000915 2001 464 320

Salg til eier/eiers nærstående

Det foreslås også særregler for beregning av uttak og utbytte når selskapet selger bolig-/fritidseiendom, båt, fly eller helikopter til eier eller eiers nærstående. Overdragelse uten vederlag omfattes også.

Differansen mellom salgsvederlaget og omsetningsverdien er skattepliktig. Dersom anskaffelseskostnaden (tillagt påkostninger og kostnader til oppussing og tilpasning) er høyere enn omsetningsverdien, er det differansen mellom salgsvederlaget og anskaffelseskostnaden mm. som skal benyttes. Merk at det i dette tilfelle ikke skilles mellom aktiverte og fradragsførte vedlikeholdskostnader. Dette gjelder selv om kostnadene er pådratt tidligere og eiendommen for eksempel har vært leid ut en periode før salget.

Disse reglene kommer i tillegg til de vanlige reglene om realisasjonsbeskatning (differansen mellom salgsvederlag og inngangsverdi).

Oppdatert: I statsbudsjettet for 2023 opplyste regjeringen at forslaget skulle bearbeides noe og få virkning fra 1.1.2024.

Regjeringen har sikret flertall for statsbudsjettet

Regjeringen ble i går enige med SV om statsbudsjettet for 2022. Dette medførte bl.a. følgende endringer:

-Lønn mv.

Høyere inntekter skal beskattes hardere. Det skjer ved at satsen i trinnskattens trinn 3 økes fra 13,3 til 13,4 pst. Samtidig slår dette inn tidligere ved at innslagspunkt reduseres fra 651 250 kr til 643 800 kr. Satsen i trinn 4 økes fra 16,3 til 16,4 pst. og innslagspunktet senkes fra 1 052 250 kr til 969 200 kr. I tillegg skal inntekter over 2 000 000 kr beskattes hardere, med et nytt trinn 5 på 17,4 pst.

Trygdeavgift på lønn/trygd reduseres fra 8,1 til 8,0 pst. og for næringsinntekt fra 11,3 til 11,2 pst.

Dette innebærer at de høyeste lønningene skal beskattes med 47,4 %. For næringsdrivende er nå høyeste skattesats over 50 % (50,6 %).

-Formue

Bunnfradraget i formuesskatten økes til 1 700 000 kr.

Store formuer skal også beskattes hardere ved at det innføres et nytt trinn i formuesskatten. Formuer over 20 mill. kroner skal nå beskattes med 1,10 %. Satsen er dermed ved et blunk tilbake til der den var i 2013 med den forrige AP-regjering.

I tillegg skal formuesrabatten på aksjer, driftsmidler mv. reduseres ytterligere. Slike gjenstander skal nå verdsettes til 75 % av formuesverdien (Solbergs forslag var 50 %, og Støres forslag var 65 %).

Firmabilbeskatning av el-bil settes til 80 prosent.

I tillegg er det enighet om at

– det i løpet av 2022 gjennomføre en grundig evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskap, herunder også vurdere hvordan denne ordningen samvirker med kildeskatt

– fra og med statsbudsjettet 2023 skal det legges fram beregninger for formuesulikheten i Norge, hvor det også tilstrebes at formuesobjekter som i dag undervurderes i formuesstatistikken inngår med sin reelle markedsverdi

– metoden for verdsetting av dyre boliger skal endres slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi

– regjeringen skal utrede bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp

– arbeidet mot internasjonale skattetilpasninger og skatteflukt skal intensiveres

– endringer i eiendomsskatt skal utredes slik at aktører med stor eiendomsmasse ikke kommer uforholdmessig gunstig ut sammenlignet med vanlige boligeiere.

Regjeringen Støres forslag til statsbudsjett

Regjeringen Støre har fremmet sine forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. De er enige i flere av forslagene fra regjeringen Solberg, men foreslår bl.a. følgende endringer:

Formuesskatt

Regjeringen foreslår å øke formuesskattesatsen til 0,95 pst. fra neste år (opp fra 0,85 pst.).

Videre foreslår Regjeringen at formuesverdien av aksjer og driftsmidler økes til 65 pst. av formuesskattegrunnlaget (opp fra 50 %).

Verdsettelsen av dyre (primær-) boliger økes ved at verdsettelsen øker fra 25 til 50 pst. for verdier over 10 mill. kroner (ned fra 15 mill. kroner). Fritidsboliger oppjusteres med 25 pst. (opp fra 10 pst.).

I Hurdalsplattformen varslet AP og SP at bunnfradraget i formuesskatten skulle økes. Regjeringen Støre foreslår derfor en økning på kr 50 000 (!) i bunnfradraget (til 1,65 mill. kroner).

Inntektsskatt

Utbytte skal etter forslaget beskattes med 35,2 % (opp fra 31,7 %), ved at oppjusteringsfaktoren økes fra 1,44 til 1,6. Dette begrunnes med omfordeling og at utbytte skal beskattes nærmere lønn, uten at dette er særlig godt begrunnet.

Videre foreslås det at

-maksimalt fagforeningsfradrag økes til 5 800 kroner (målet er å doble fradraget),

-trygdeavgifts- og trinnskattesatsene justeres noe,

-personfradraget økes med 4 250 kroner,

-forslaget om å øke foreldrefradraget trekkes,

-bunnbeløpet i reisefradraget reduseres til 14 000 kroner for alle, uten geografisk differensiering,

-maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner reduseres fra 50 000 til 25 000 kroner,

-maksimalt fradrag for individuell sparing til pensjon reduseres fra 40 000 til 15 000 kroner,

-rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen (på 40 pst.) oppheves,

-ordningen med skattefrihet for ansattes kjøp av aksjer mv. oppheves (generelle ordninger for aksjekjøp kunne være skattefrie, med inntil 7 500 kroner per år),

-Solberg-regjeringens forslag til ny opsjonsskatteordning opprettholdes og at

-Solberg-regjeringens forslag om et jobbfradrag for unge trekkes.

Hurdalsplattformen

Den påtroppende AP/SP-regjeringen har nå presentert resultatet av forhandlingene mellom partiene. Dokumentet kalles Hurdalsplattformen, og den nye regjeringen omtaler seg som en «regjering for vanlige folk».

Inntektsskatten skal

-holdes uendret for folks inntekter (dvs. det samlede skatte- og avgiftsnivået),

-beholdes på 22 % for selskaper gjennom hele stortingsperioden,

-gjøres mer sosialt og geografisk omfordelende. Det er ikke godt å si hva det innebærer, men som eksempel vises til redusert inntektsskatt for de med inntekter under 750 000 kroner og øket skatt for andre,

-utredes ang. omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden,

-utredes ang. omvendt kredittfradrag for å bekjempe overskuddsflytting i multinasjonale selskap og

-utredes ang. hvordan digitale tjenester kan skattlegges i landet der tjenesten leveres, og ikke i opphavslandet til selskapet som leverer tjenesten.

Formuesskatten skal

-økes for personer med høye formuer,

-økes for aksjer og næringseiendom m.m. ved at det verdsettes til 80 prosent (dvs. en økning fra Solberg-regjeringens forslag med 30 %-poeng) og

-reduseres noe ved å øke bunnfradraget.

Avgifter skal

-reduseres for avgifter som rammer folk flest, som for eksempel elavgift, drivstoffavgifter og veibruksavgift,

-økes for merverdiavgift på nye elbiler for beløp over 600 000 kroner og

-utredes for en egen omsetningsavgift på digital virksomhet.

Skatteamnesti

I tillegg skal det lages en plan for utfasing av skatteamnestiordningen for å stimulere til raskere hjemflagging av store formuer.

Arveavgift

Arveavgift er ikke nevnt i Hurdalsplattformen.

Statsbudsjettet for 2022

Regjeringen Solberg la 12.10.2021 frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Det er ventet at den nye AP/SP-regjeringen vil fremme flere forslag til endring i skatte- og avgiftspolitikken.

Solberg-regjeringens forslag er blant annet:

Formuesskatt

Regjeringen foreslår at formuesverdien av aksjer og driftsmidler reduseres til 50 pst. av formuesskattegrunnlaget.

Regjeringen foreslår også enkelte utvidelser i grunnlaget for å betale formuesskatt. Verdsettelsen av fritids- og sekundærboliger og dyre boliger økes, og en praksis der fiskeri- og oppdrettstillatelser verdsettes for lavt, oppheves.

Samtidig økes bunnfradraget for personer til 1,6 mill. kroner.

I tillegg utvides bunnfradraget for visse personer. I formuesskatten til staten gis samtlige personlige skattytere bunnfradradraget. I formuesskatten til kommunene gis bunnfradraget imidlertid kun til skattytere «som har krav på personfradrag». Departementet foreslår å fjerne denne begrensningen da bakgrunnen for den er ukjent. Dermed utvides retten til bunnfradrag (i den kommunale delen) til samtlige personlige skattytere. For eksempel vil dette gjelde personer som er skattemessig bosatt i utlandet, men likevel er formuesskattepliktig til Norge.

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Reglene om konsernbidrag gir mulighet for inntektsutjevning mellom selskap som inngår i samme konsern. Giverselskapet kan kreve fradrag for konsernbidrag til et annet konsernselskap, samtidig som bidraget anses som skattepliktig inntekt for mottakerselskapet. For å beskytte det norske skattefundamentet, gjelder konsernbidragsreglene som hovedregel bare for bidrag mellom selskap som er hjemmehørende i Norge. Rettspraksis har fastslått at begrensningen ikke er lovlig i flere tilfeller. Departementet foreslår derfor å lovfeste en begrenset fradragsrett i det omfang EØS-retten krever.

Forslaget innebærer at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat. For at et underskudd skal kunne anses endelig, er det blant annet oppstilt vilkår om at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den stat datterselskapet er hjemmehørende. Det er et vilkår at det senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet. Datterselskapet må som hovedregel være likvidert i løpet av dette året. Det foreslås også særlige regler om beregningen av størrelsen på fradraget.

Opsjoner i arbeidsforhold

Reglene for opsjoner i arbeidsforhold endres også da den gjeldende opsjonsskatteordningen kun i beskjeden grad har blitt benyttet. Målet er at den nye ordningen er enklere, gunstigere og mer forutsigbar. Forslaget er i tråd med høringsforslaget.

Verken tildelingen av opsjonen eller gevinst ved innløsning av opsjonen i aksjer skal utløse skatteplikt for den ansatte. Gevinsten skal skattlegges som aksjeinntekt når aksjene realiseres.

I tillegg utvides ordningen fra små oppstartsselskap til også å gjelde selskap i en vekstfase. Selskapet må være ikke-børsnotert aksjeselskap hjemmehørende i riket, eller et tilsvarende utenlandsk selskap med begrenset skatteplikt til Norge. Selskapets gjennomsnittlige antall årsverk kan være opptil 50, og verken samlede driftsinntekter eller balansesum kan være over 80 mill. kroner i inntektsåret før tildeling av opsjonen. Selskapet kan være opptil ti år i tildelingsåret.

Den ansatte må i gjennomsnitt arbeide minimum 25 timer per uke i selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen. Den ansatte kan på tildelingstidspunktet maksimalt kontrollere 5 pst. av aksjene i selskapet. Ett eller flere offentlige organer kan alene eller til sammen ikke kontrollere 25 pst. eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet.

For å ta i bruk den nye ordningen kan ikke innløsningskursen være lavere enn markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet. Opsjonen må tildeles den ansatte personlig, og kan ikke overdras til andre. Opsjonen kan innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter at opsjonen er tildelt. Ordningen avgrenses mot selskap med enkelte typer næringsvirksomhet, som ikke anses å ha behov for en skattefavorisert opsjonsordning, samt virksomhet som etter EØS-retten ikke kan motta slik støtte. Heller ikke selskap med utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig tildelt statsstøtte eller som er i økonomiske vanskeligheter kan benytte ordningen.

Det vil være en øvre grense på 60 mill. kroner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner under ordningen. Tilsvarende innføres det en øvre grense på 3 mill. kroner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte kan ha opsjon på under ordningen. Disse grensene innebærer at de underliggende aksjene må verdsettes på tildelingstidspunktet.

Selskapet må rapportere inn opplysninger ved tildelingen av opsjonene til skattemyndighetene og enkelte opplysninger ved innløsning av opsjonene. Det innføres overgangsregler slik at opsjoner som er utstedt etter gjeldende regler, overføres til den nye ordningen. Den nye ordningen anses som statsstøtte og må utformes innenfor rammene av hva EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kan godkjenne. Ordningen kan ikke iverksettes før den er godkjent av ESA.

Leie til eie i boligselskap

Skattereglene for boligselskap endres for å øke bruk av leie til eie-modeller. Gjeldende skatteregler for borettslag og boligaksjeselskap (boligselskaper) begrenser hvor stor andel av selskapets boligmasse som kan leies ut til eksterne. Utleie fra utvikler under noen leie til eie-modeller regnes også som eksterne leieforhold. Skattereglene begrenser dermed bruken av leie til eie. De gunstige boligreglene kan kun brukes dersom minst 85 pst. av boligselskapets leieinntekter komme fra andelseiere eller visse andre grupper (interne leietakere). Utleie fra andre enn personlige andelshavere mv. anses som eksterne leieforhold. Det foreslås derfor at reglene for deltakerfastsetting av boligselskap endres, ved at utleie av boenhet innenfor et leie til eie-konsept på nærmere vilkår kan likestilles med utleie fra personlige andelseiere. Boenheter som eies av utbygger mv. og inngår i leie til eie-kontrakter regnes derfor ikke som eksterne leieforhold opp mot utleiegrensen på 15 pst. i skatteloven § 7-3 tredje ledd. Det foreslås en begrensning i tid på fem år for utleie av den enkelte boenhet. Leie til eie-andelen av leieinntektene kan ikke overstige 30 pst. av boligselskapets totale leieinntekter. Videre foreslås det at utleie fra juridiske personer som kan eie andeler etter burettslagslova §§ 4-2 og 4-3, likestilles med utleie fra personlige andelshavere.

Utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere – rapportering

Departementet foreslår endringer i reglene for opplysningsplikt til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere (RF-1199). Departementet foreslår å endre fristen for å gi opplysninger slik at den sammenfaller med fristen for å gi opplysninger etter a-opplysningsloven. Forslaget innebærer at fristen endres fra 14 dager etter oppdragets start, til den 5. i måneden etter at arbeidet ble påbegynt. Tilsvarende frist foreslås for opplysninger om oppdraget, oppdragstaker, arbeidstakere og eventuelle endringer i tidligere gitte opplysninger. Dersom oppdraget mv. påbegynnes etter den 20. i en kalendermåned, foreslår departementet at fristen forlenges til den 15. i den påfølgende kalendermåneden. Tilsvarende forlengelse foreslås for første rapportering i a-ordningen for arbeidsgivere som er opplysningspliktige. Skattemyndighetene kan etter søknad gjøre unntak fra plikten til å gi opplysninger månedlig. Unntaket gjelder bare opplysninger om ansatte som det er innrømmet trekkfritak for etter skattebetalingsloven § 5-3. Forslaget innebærer at den aktuelle gruppen opplysningspliktige kan rapportere opplysningene samlet i a-ordningen etter avslutningen av oppdraget. Videre foreslås en forenklet rapportering ved rammeavtaler, slik at det bare er nødvendig å gi nye opplysninger som ikke er rapportert under rammeavtalen. Videre kan det etter søknad innvilges fritak fra plikten til å levere skattemelding for utenlandske foretak som ikke er skattepliktige til Norge.

Reisefradrag

Regjeringen foreslår også at reglene om reisefradrag endres (utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted og for besøksreiser til hjemmet). Dagens satsstruktur i reisefradraget byttes ut med én felles sats på 1,65 kroner. Beregnede reiseutgifter må være over et visst nivå (bunnbeløp) for at det skal gis reisefradrag. For å ta hensyn til at personer bosatt i mindre sentrale områder foreslår regjeringen å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget med utgangspunkt i SSBs sentralitetsindeks. SSBs sentralitetsindeks rangerer norske kommuner basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Skattytere bosatt i kommuner med lavest sentralitet gis et bunnbeløp på 14 000 kroner, mens andre får et bunnbeløp på 23 900 kroner. Bostedstilhørighet per 1. januar i inntektsåret legges til grunn for bunnbeløpets størrelse.

Annet

Videre foreslås det at foreldrefradraget økes for hvert barn utover det første økes fra 15 000 kroner til 25 000 kroner. Og det innføres et jobbfradrag på 23 500 kroner for unge under 30 år.

Private eiendeler i eget AS

Departementet signaliserer igjen at gjeldende regler ikke er tilstrekkelig til å motvirke privat konsum i selskap på en effektiv måte (f.eks. kjøp av hytte/båt gjennom eget AS). Det vises til at det i Danmark er det innført særregler for beskatning av privat konsum, som har ført til betydelig reduksjon av privat konsum i selskap. Regjeringen mener at det bør vurderes å innføre særregler for skattlegging av visse former for privat konsum i selskap også i Norge. Arbeidet med å utrede slike regler er igangsatt, med sikte på å sende forslag på høring første halvår 2022.

Søksmål

I tillegg foreslås det innstramninger i adgangen til å ta ut søksmål. Det vil ikke være mulig å reise søksmål mot skattemyndighetenes beslutning om å ikke ta opp en sak etter utløpet av ettårsfristen i skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd annet punktum, eller skattemyndighetenes beslutning om å ikke avgi bindende forhåndsuttalelse. Etter forslaget vil skatteforvaltningsloven § 15-1, sammen med særregelen i § 15-2, uttømmende regulere hva det kan reises søksmål om, og hvem som har søksmålskompetanse.

Videre skal det gjelde en seks måneders søksmålsfrist for alle avgjørelser som det kan reises søksmål om etter skatteforvaltningsloven. Dessuten vil søksmålsfristen for et påklaget vedtak først løpe fra avvisningsvedtak blir sendt den skattepliktige – forutsatt at søksmålsfristen ikke allerede var utløpt da vedtaket ble påklagd.

Revidert nasjonalbudsjett 2021

Regjeringen la i dag frem sitt forslag til skatte- og avgiftsendringer. Det var ikke spesielt spennende. Hovedtrekkene er:
  • Ordningen med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav fases ut for nye krav fra 30. juni 2021. Oppstart av innbetaling av utsatte krav forskyves til 31. oktober. Avdragsperioden økes fra 6 til 12 måneder.
  • Som tidligere varslet, vil det komme forslag om ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen, basert på at all skattlegging skjer først når aksjene realiseres, og da som aksjeinntekt.
  • BSU-midler skal kunne benyttes til oppgradering og vedlikehold av boligen.
  • Minstefradraget i pensjonsinntekt økes noe.
  • Reglene om kildeskatt på renter, immaterielle rettigheter og visse eiendeler foreslås endret for NOKUS, adgangen til å frem-/tilbakeføre kildeskatt og overgangsregel om nærstående.
  • Regjeringen varsler endring av reglene om frivillig retting. Forslaget vil bli sendt ut senere.
  • Ansvarsregelen for fullmektiger oppheves. Etter skattebetalingsloven § 16-12 er fullmektig for utenlandske personer og selskaper ansvarlige for deres skatt av virksomhet i Norge. Regelen har aldri blitt benyttet.
  • Britiske MVA-subjekter får også etter Brexit adgang til direkte registrering i Merverdiavgiftsregisteret, uten representant. Dersom representant benyttes, vil denne ikke være ansvarlig for merverdiavgiften.
  • Midlertidig lav merverdiavgiftssats (fra 12 til 6 prosent) forlenges til 30. september.
  • Regjeringen tar sikte på å innføre en produksjonsavgift på vindkraftverk fra 2022.

Statsbudsjettet for 2021

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021, Prop. 1 LS (2020–2021), blant annet:

Formue

– Verdsettelsesrabatten økes fra 35 til 45 pst. for arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld).

– Sikkerhetsventilen ved formuesverdsettelsen for bolig/næring endres. Dokumentert verdi skal alltid kunne legges til grunn og med samme verdsettelsesrabatt som ved bruk av beregnede verdier. Terskelen for bruk av dokumentert omsetningsverdi for bolig- og næringseiendom fjernes også, dvs. at det ikke lenger kreves en differanse mellom beregnet og dokumentert verdi for å benytte dokumentert verdi. Skattyter kan dermed velge den laveste verdien av dokumentert omsetningsverdi og beregnet omsetningsverdi for boligeiendom (beregnet utleieverdi for næringseiendom). Primærboliger verdsettes til 25 pst. av dokumentert eller beregnet omsetningsverdi (for verdien av boligen opp til 15 mill. kroner og 50 pst. for verdi som overstiger dette, se nedenfor). Sekundærboliger verdsettes til 90 pst. Næringseiendom verdsettes til 55 pst, se over. Det skal være tilstrekkelig å dokumentere verdien av næringseiendom hvert femte år – mot hvert år i dag. Regjeringen varsler også at den vil sette i gang et arbeid med å revidere verdsettelsesmodellen for bolig og fritidseiendom.

– Formuesverdsettelsen for dyre primærboliger økes. Primærbolig har en verdsettelsesrabatt på 75 pst. Denne reduseres til 50 pst. for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner.

– Formuesverdien av fritidsbolig oppjusteres med 20 pst.

– Overgangsregel for 2020 for skattytere som får høye beregnede formuesverdier som følge av kommunesammenslåing (de kan bruke 2019-verdier).

Eiendomsskatt

– Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom endres fra 5 til 4 promille.

Personer

– Små endringer i trinnskatten, minstefradraget og personfradraget.

– BSU-ordningen endres slik at kun de som ikke eier bolig kan benytte den. Samtidig økes det maksimale årlige sparebeløpet i ordningen fra 25 000 kroner til 27 500 kroner.

– Grensen for skattefrie gaver i ansettelsesforhold økes fra 2 000 til 5 000 kroner.

– Den maksimale skattefrie fordelen ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs økes fra 5 000 til 7 500 kroner samtidig som satsen økes fra 20 til 25 pst.

– Arveavgift for dødsfall som inntraff før 2014 oppheves. Departementet foreslår at opphevelsen gis virkning for arveavgift som ikke har forfalt til betaling innen 1. januar 2021. For slik arv vil regelen om skattemessig kontinuitet gjelde. Arvingene må dermed tre inn i de skattemessige inngangsverdier og skatteposisjoner som gjaldt for arvelater.

– Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert influensavaksine innføres.

– Renteinntekter som beskattes som aksjeutbytte skal oppjusteres (lik oppjusteringsfaktoren for utbytte).

– Personlige skattyteres frist for å betale forskuddsskatt for andre og fjerde termin forlenges med én måned.

Biler

– Trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift) for elbiler innføres, lik avgiften for motorsykler (kr 2 135).

– Kravet til elektrisk rekkevidde i engangsavgiften for ladbare hybridbiler økes (fra 50 til 75 km).

Utland

– Kildeskatt på 15 pst. på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler fra foretak med virksomhet i Norge til nærstående foretak i lavskatteland innføres fra 1. juli 2021.

– Unntak fra skatteplikt til Norge for foretak som blir skattepliktig til Norge pga. Covid-19-pandemien innføres. Dette gjelder arbeidstakere som utfører arbeid fra hjemmekontor i Norge for en utenlandsk arbeidsgiver, i stedet for fra sitt faste arbeidssted i utlandet. Slikt arbeid kan medføre begrenset skatteplikt til Norge for det utenlandske foretaket. Begrenset skatteplikt til Norge alene av den grunn at ansatte har hjemmekontor i Norge som følge av pandemien skal ikke medføre slik skatteplikt.

Annet

– Grunnrenteskatten for kraftforetak legges om til en kontantstrømskatt. Kraftforetak kan da utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart istedenfor at de kommer gradvis til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år. Omlegging av grunnrenteskatten for vannkraft til en kontantstrømskatt tilfører kraftforetakene betydelig likviditet og legger til rette for lønnsomme investeringer.

– Produksjonsavgift i havbruksnæringen innføres.

– Reglene for tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet endres, slik at utstedelse av salgsdokument kan utsettes til arbeidet er fullført.

– Startavskrivninger for nyanskaffede maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d avvikles. I 2020 gis forhøyet avskrivning med 10 pst. Dette forlenges ikke til 2021.

Fisjonssalg – ny avklaring

Stortinget gjentar for Finansdepartementet hva som ble sagt tidligere.

Ved innføringen av omgåelsesregelen i § 13-2 i skatteloven forsøkte Finansdepartementet å avvikle den praksisen som gjaldt for såkalte fisjonssalg. Stortingets svar var at praksisen skulle videreføres. For de fleste var det derfor overraskende at Finansdepartementet nylig bød opp til omkamp om dette. Departementet uttalte at fisjonssalg bare skulle aksepteres for fast eiendom, ikke andre eiendeler eller virksomhet. Stortinget har igjen avslått departementets ønske.

Bakgrunnen for saken er den praksisen som utviklet seg etter Høyesteretts dom i «ConocoPhillips III»-saken fra 2014. I dommen ble klarlagt at salg av fast eiendom – gjennomført som et aksjesalg – var akseptabelt. Ved denne fremgangsmåten oppsto skattefrihet for gevinsten etter fritaksmetoden (etter en fisjon – derfor uttrykket «fisjonssalg»). Etter dommen aksepterte Skatteetaten at den dagjeldende omgåelsesregelen heller ikke ble benyttet når andre eiendeler enn fast eiendom og virksomhet ble overført på tilsvarende måte. Ved lovfestingen av den nye omgåelsesregelen var dette igjen et tema. Stortingets uttalte at den «praksis som er etablert for denne typen transaksjoner» skulle videreføres.

I Revidert nasjonalbudsjett 2020 brukte departementet et eget avsnitt for å formidle sitt syn om at omgåelsesregelen kunne benyttes når annet enn fast eiendom ble overført ved fisjonssalg, dvs. at skatt utløses. Argumentasjonen var ikke overbevisende. Men departementets syn medførte likevel en stor usikkerhet for hva Skatteetaten ville mene fremover.

Det er derfor svært gledelig at Stortinget igjen har avklart rekkevidden av omgåelsesregelen: Dagens praktisering skal ligge fast inntil videre. Med andre ord skal omgåelsesregelen ikke benyttes ved fisjonssalg – verken ved salg av fast eiendom, andre eiendeler eller virksomhet. Stortinget begrunner dette bl.a. med at ulike eiendeler bør behandles mest mulig likt.

I tillegg kommer Stortinget med svært nyttige instruksjoner til departementet. Dersom departementet i fremtiden ser behov å regulere dette nærmere, bes forslag om dette lagt frem for Stortinget. Dermed unngås at Skatteetaten legger om praksisen, uten å gå veien om lovgiver. Det er dessverre ikke uvanlig at etaten legger om praksis, uten å be om en lovendring, noe som er svært belastende for den aktuelle skattyteren som rammes.

Stortinget ber også om at en slik vurdering ikke skal skje før omgåelsesregelen har virket en tid.

Utsatt frist for årsregnskapet og revisjonsberetningen

Regjeringen foreslo i dag en midlertidig lov om utsettelse av frister i regnskaps- og revisorlovgivningen knyttet til fastsettelse av årsregnskap og årsberetning og avgivelse av revisjonsberetning. I tillegg ble det foreslått å utvide frister i foretakslovgivningen knyttet til avholdelse av ordinær generalforsamling/årsmøte.

Årsregnskap og årsberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt, jf. regnskapsloven § 3-1. Regjeringen foreslår å utsette denne fristen med to måneder i 2020. Det foreslås også å utsette fristene for å avgi revisjonsberetning etter revisorloven § 5-6 – og for å ilegge vanlig forsinkelsesgebyr etter regnskapsloven § 8-3 – med to måneder.

Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak med regnskapsplikt skal avholde ordinær generalforsamling/årsmøte innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår, jf. aksjeloven § 5-5, allmennaksjeloven § 5-6 og samvirkelova § 41. Regjeringen foreslår at det lovfestes at også disse fristene utsettes med to måneder.

Forslagene om fristutsettelse gjelder ikke for foretak med omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked og foretak som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet.

Loven er foreslått å gjelde frem til 31. desember 2020.

Regjeringen foreslår også midlertidig å lovfeste forlenget frist for å holde generalforsamling i boligbyggelag og borettslag og årsmøte i eierseksjonssameier til 31. august. Denne fristen vil også gjelde fastsettelse og innsending av årsregnskap.

I tillegg foreslås det unntak fra krav til fysisk møte mv. i for boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier. Forslaget åpner også for elektronisk kommunikasjon med andels- og seksjonseiere, uavhengig av om disse har forhåndssamtykket til det.

Departementet foreslår at loven gjelder frem til 1. november 2020.

Vi antar at forslagene raskt blir behandlet i Stortinget.