Skatt på private eiendeler i selskap

Regjeringen foreslår kraftige innstramminger i reglene om skatt for visse eiendeler i selskaper. Forslaget er sendt på høring, og det foreslås at endringene trer i kraft allerede 1. januar 2023. Det kan komme endringer i hvordan de endelige reglene blir, men vi anbefaler å vurdere nøye om den enkelte rammes av forslaget.

Innledning

Bakgrunnen for forslaget er at skattemyndighetene de senere årene har hatt en rekke saker mot selskap og eiere hvor selskapet eier eiendeler som benyttes av aksjonæren og/eller selges til aksjonæren til underpris. Selskapet skal uttaksbeskattes og eier utbyttebeskattes for dette, men det er enkelte som ikke oppgir dette til beskatning. I tillegg kan det være vanskelig å verdsette denne fordelen.

Departementet foreslår nå regler for å motvirke slikt «privat konsum i selskap». Danmark har hatt særregler om slikt privat konsum siden 2001, og forslaget har likhetstrekk med de danske reglene. Formålet er å forenkle bevisvurderingene og fastsette fordelen så høyt at tilfellene ikke forekommer mer (en såkalt «stopp-regel»).

Hovedtrekkene i forslaget er at en eier skal beskattes når selskapet disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter. Den skattepliktige fordelen fastsettes sjablongmessig og høyt. Det skal ikke beregnes fordel for perioder der det dokumenteres at eiendelen er benyttet i selskapets inntektsgivende aktivitet. Fordelen reduseres også med ev. vederlag som eieren har betalt. Selskapet uttaksbeskattes og eier beskattes etter reglene om utbytte/utdeling.

I tillegg foreslås det særlige beregningsregler ved overdragelse av slike eiendeler fra selskap til eier eller eiers nærstående.

Det er ikke foreslått overgangsregler for enklere å få løftet slike eiendeler ut fra selskapssfæren.

Hvilke eiendeler omfattes?

Det er kun boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly og helikopter, i Norge og i utlandet, som omfattes av forslaget.

Vi minner imidlertid om at også andre eiendeler kan ha skattemessige konsekvenser. F.eks. vil eiers kjøp av selskapets bil til underpris rammes av uttaksbeskatning av selskapet og utbytte for eier.

Reglene skal gjelde når selskapet disponerer over slike eiendeler, f.eks. ved å eie, leie, låne eller lease disse. Beskatning skjer imidlertid bare for eiendeler som er egnet til privat bruk. F. eks. vil ikke næringseiendom som utelukkende brukes til kontor-, verksted- eller butikklokaler omfattes, eller andre eiendommer som ikke er egnet for overnatting. Bedriftshytter er særskilt unntatt. Typiske fritidsbåter anses egnet til privat bruk, uavhengig av størrelse og eventuelle tilpasninger.

Dersom en eiendom er egnet delvis til privat bruk og delvis til bruk i næringsvirksomhet foreslås det at den delen av eiendommen som er egnet til privat bruk som hovedregel omfattes av reglene.

Hvilke selskap omfattes?

Reglene gjelder aksjeselskap (AS), allmennaksjeselskap (ASA), ansvarlig selskap (ANS), ansvarlig selskap med delt ansvar (DA), kommandittselskap (KS) og indre selskap (IS).

Videre gjelder forslaget andre selskap/sammenslutninger med begrenset ansvar, som noen eier andeler i eller mottar inntektsandeler fra. Dette omfatter f.eks. boligbyggelag, borettslag og verdipapirfond, men ikke foreninger, stiftelser og boer.

Reglene gjelder også tilsvarende utenlandsk selskap. Norske eiere i et utenlandsk selskap kan derfor etter forslaget utbyttebeskattes. Men det er kun selskap som er helt eller delvis skattepliktig til Norge som kan uttaksbeskattes.

Hvilke eiere omfattes?

Departementet foreslår at reglene skal gjelde personlig skattyter som på noe tidspunkt i løpet av året, direkte eller indirekte, har eid eller kontrollert selskapet med minst 50 pst.

Det ses bort fra selskapets beholdning av egne aksjer. Med «kontrollert» forstås «bestemmende innflytelse», som omfatter blant annet stemmeflertall på generalforsamling og rett til å utpeke flertallet av styremedlemmene, basert på aksjeeie eller avtaler. Forslaget omfatter ikke ansatte, med mindre de også er eiere i selskapet.

Ved beregning av indirekte eierandeler skal alle eierandeler på minst 50 pst. regnes med (selv om det matematisk da kan utgjøre mindre enn 50 pst.). F.eks. rammes aksjonær A og C AS, når A eier 70 pst. av B AS, som igjen eier 70 pst. av C AS.

Ved beregningen skal nærståendes andeler slås sammen. Som nærstående regnes ektefeller, samboere og personer som er i slekt eller svogerskap i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante. Det vil si at dersom nærstående eiere samlet, direkte eller indirekte, på noe tidspunkt i løpet av året har eid eller kontrollert minst 50 pst. av selskapet, er vilkåret oppfylt for samtlige av de nærstående.

Dersom et selskap er eid av flere, som alle oppfyller vilkårene, fordeles fordelen likt mellom eierne, uavhengig av deres eierandel. I tilfeller hvor selskapet har hatt flere ulike eiere i løpet av et inntektsår, skattlegges hver eier for den perioden de var eiere i selskapet.

Ved indirekte eie er det departementets syn at det i visse tilfeller kan være aktuelt å klassifisere fordelen helt eller delvis som lønn. Datterselskapet må da beregne arbeidsgiveravgift. Det er ikke foreslått særlige regler om dette. Slik omklassifisering må da begrunnes i den praksis som er utviklet ang. såkalt tvangslønn ved indirekte eie.

Nærmere om bruken og betaling

Når et selskap disponerer over de aktuelle eiendelene, skal eieren i utgangspunktet anses å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den beregnede verdien av dette vil være skattepliktig som utbytte for eieren og som uttak for selskapet. Det er uten betydning om eier faktisk har benyttet eiendelen. Det er også uten betydning om eier har betalt markedsleie for bruken (men ved beregningen av fordelen får eieren fradrag for egenbetalinger). Perioder der eier dokumenterer at eiendelen er benyttet i selskapets inntektsgivende aktivitet medregnes imidlertid ikke (se nedenfor).

Beregning av fordelen (inntekten)

Den skattepliktige fordelen skal fastsettes sjablongmessig. Normalt vil dette overstige markedsleie for eiendelen. Fordelen skal fastsettes likt for selskapet og eieren.

Ved fastsettelsen av sjablongen skilles det mellom formuesobjektene, fordi eiendom regelmessig har lavere verdifall enn båt, fly og helikopter. De sistnevnte eiendelene har derfor en høyere sjablong for å veie opp for selskapets faktiske kostnader.

For bolig- og fritidseiendom settes beregningsgrunnlaget til det høyeste av omsetningsverdi og anskaffelseskostnad tillagt påkostninger. Det er den skattepliktige som må dokumentere verdiene. Sjablongen skal ikke sesongjusteres og heller ikke justeres etter omsetningsverdien. Inntekten settes til 0,5 pst. av beregningsgrunnlaget per uke, det vil si maks. 26 pst. per år. For kombinasjonseiendommer fordeles beregningsgrunnlaget mellom den delen som er egnet til privat bruk og den delen som brukes i virksomhet.

For båt, fly og helikopter utgjør anskaffelseskostnad, tillagt påkostninger, beregningsgrunnlaget. Den skattepliktige fordelen skal utgjøre 2 pst. av beregningsgrunnlaget per uke, det vil si maks. 104 pst. per år. Sjablongen skal heller ikke her sesong- eller verdijusteres.

Selskapets kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av formuesobjektet skal imidlertid ikke legges til den beregnede fordelen.

Også i låne-, leie- og leasingtilfellene skal anskaffelseskostnad tillagt påkostninger utgjøre grunnlaget. Dersom selskapet ikke kan skaffe tallene fra eieren, kan selskapet estimere verdiene.

Dersom selskapet og eier kan dokumentere at formuesobjektet er benyttet i inntektsgivende aktivitet, skal disse periodene ikke regnes med. Det er selskapet og eier som har bevisbyrden for at eiendelen er benyttet i selskapets inntektsgivende aktivitet, f.eks. ved leiekontrakter, fakturaer og loggbok over bruken. Kan det dokumenteres at eiendelen var benyttet i inntektsgivende aktivitet hele året, blir det ingen skatteplikt etter de nye reglene. Dersom en eiendel er leid ut til eksterne i 10 uker, medregnes 42 uker i beregningen. Sjablongen for en båt blir da eksempelvis 2 pst. x 42, det vil si 84 pst. av anskaffelseskostnad tillagt påkostninger.

Utleie til eier eller eiers nærstående anses ikke som bruk i inntektsgivende aktivitet. Andre forhold, som at en eiendom er under rehabilitering eller at en båt er på verksted/opplag, gir ikke grunnlag for å redusere den sjablongberegnede fordelen. Det samme gjelder der eiendelen ikke benyttes i ordinær virksomhet, og ev. fortjeneste hovedsakelig knytter seg til forventet verdistigning.

Vi minner om at det beregnede utbyttet skal grosses opp for eieren. Faktortallet for 2022 er 1,6. Dvs. at dersom utbyttet beregnes til kr 1 000 000, så skal det multipliseres med 1,6 før det skattlegges med 22 pst. (som gir en sats på 35,2 pst.), før ev. skjermingsfradrag. Dersom det foreligger ulovlig utbytte, har aksjonæren ikke krav på skjermingsfradrag.

Egenbetaling

Dokumenterte inntekter til bruk og drift av formuesobjektet fra eier og eiers nærstående til selskapet reduserer den skattepliktige fordelen krone for krone. Fordelen utgjør i slike tilfeller differansen mellom sjablongberegnet fordel og det som er betalt. Leiebetaling mv. fra andre enn eier og eiers nærstående skal ikke redusere den skattepliktige fordelen (her gis det imidlertid fradrag for den perioden selskapet leier ut formuesobjektet, dvs. at antallet skattepliktige uker reduseres).

Oppsummering

Tabellen under viser skatteeffekten for eiendelene. Beregningsgrunnlaget er satt til hhv. kr 1 og 4 millioner. Eier har ikke betalt vederlag for bruken, og det er ikke dokumentert at den er benyttet i inntektsgivende aktivitet. Skjermingsfradraget er satt til null og skattesatsene som for 2022.

Type eiendelMarkedsverdi/
anskaffelses-
kostnad m.m.
Sats
per
uke
Sats
per
år
Fordel
52
uker
Skatt for selskapetSkatt for eierne
Bolig-/ fritidseiendom1 000 0000,5 %26 %260 00057 20091 520
Bolig-/ fritidseiendom4 000 0000,5 %26 %1 040 000228 800366 080
Båt/fly/helikopter1 000 0002 %104 %1 040 000228 800366 080
Båt/fly/helikopter4 000 0002 %104 %4 160 000915 2001 464 320

Salg til eier/eiers nærstående

Det foreslås også særregler for beregning av uttak og utbytte når selskapet selger bolig-/fritidseiendom, båt, fly eller helikopter til eier eller eiers nærstående. Overdragelse uten vederlag omfattes også.

Differansen mellom salgsvederlaget og omsetningsverdien er skattepliktig. Dersom anskaffelseskostnaden (tillagt påkostninger og kostnader til oppussing og tilpasning) er høyere enn omsetningsverdien, er det differansen mellom salgsvederlaget og anskaffelseskostnaden mm. som skal benyttes. Merk at det i dette tilfelle ikke skilles mellom aktiverte og fradragsførte vedlikeholdskostnader. Dette gjelder selv om kostnadene er pådratt tidligere og eiendommen for eksempel har vært leid ut en periode før salget.

Disse reglene kommer i tillegg til de vanlige reglene om realisasjonsbeskatning (differansen mellom salgsvederlag og inngangsverdi).

Regjeringen har sikret flertall for statsbudsjettet

Regjeringen ble i går enige med SV om statsbudsjettet for 2022. Dette medførte bl.a. følgende endringer:

-Lønn mv.

Høyere inntekter skal beskattes hardere. Det skjer ved at satsen i trinnskattens trinn 3 økes fra 13,3 til 13,4 pst. Samtidig slår dette inn tidligere ved at innslagspunkt reduseres fra 651 250 kr til 643 800 kr. Satsen i trinn 4 økes fra 16,3 til 16,4 pst. og innslagspunktet senkes fra 1 052 250 kr til 969 200 kr. I tillegg skal inntekter over 2 000 000 kr beskattes hardere, med et nytt trinn 5 på 17,4 pst.

Trygdeavgift på lønn/trygd reduseres fra 8,1 til 8,0 pst. og for næringsinntekt fra 11,3 til 11,2 pst.

Dette innebærer at de høyeste lønningene skal beskattes med 47,4 %. For næringsdrivende er nå høyeste skattesats over 50 % (50,6 %).

-Formue

Bunnfradraget i formuesskatten økes til 1 700 000 kr.

Store formuer skal også beskattes hardere ved at det innføres et nytt trinn i formuesskatten. Formuer over 20 mill. kroner skal nå beskattes med 1,10 %. Satsen er dermed ved et blunk tilbake til der den var i 2013 med den forrige AP-regjering.

I tillegg skal formuesrabatten på aksjer, driftsmidler mv. reduseres ytterligere. Slike gjenstander skal nå verdsettes til 75 % av formuesverdien (Solbergs forslag var 50 %, og Støres forslag var 65 %).

Firmabilbeskatning av el-bil settes til 80 prosent.

I tillegg er det enighet om at

– det i løpet av 2022 gjennomføre en grundig evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskap, herunder også vurdere hvordan denne ordningen samvirker med kildeskatt

– fra og med statsbudsjettet 2023 skal det legges fram beregninger for formuesulikheten i Norge, hvor det også tilstrebes at formuesobjekter som i dag undervurderes i formuesstatistikken inngår med sin reelle markedsverdi

– metoden for verdsetting av dyre boliger skal endres slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi

– regjeringen skal utrede bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp

– arbeidet mot internasjonale skattetilpasninger og skatteflukt skal intensiveres

– endringer i eiendomsskatt skal utredes slik at aktører med stor eiendomsmasse ikke kommer uforholdmessig gunstig ut sammenlignet med vanlige boligeiere.

Regjeringen Støres forslag til statsbudsjett

Regjeringen Støre har fremmet sine forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. De er enige i flere av forslagene fra regjeringen Solberg, men foreslår bl.a. følgende endringer:

Formuesskatt

Regjeringen foreslår å øke formuesskattesatsen til 0,95 pst. fra neste år (opp fra 0,85 pst.).

Videre foreslår Regjeringen at formuesverdien av aksjer og driftsmidler økes til 65 pst. av formuesskattegrunnlaget (opp fra 50 %).

Verdsettelsen av dyre (primær-) boliger økes ved at verdsettelsen øker fra 25 til 50 pst. for verdier over 10 mill. kroner (ned fra 15 mill. kroner). Fritidsboliger oppjusteres med 25 pst. (opp fra 10 pst.).

I Hurdalsplattformen varslet AP og SP at bunnfradraget i formuesskatten skulle økes. Regjeringen Støre foreslår derfor en økning på kr 50 000 (!) i bunnfradraget (til 1,65 mill. kroner).

Inntektsskatt

Utbytte skal etter forslaget beskattes med 35,2 % (opp fra 31,7 %), ved at oppjusteringsfaktoren økes fra 1,44 til 1,6. Dette begrunnes med omfordeling og at utbytte skal beskattes nærmere lønn, uten at dette er særlig godt begrunnet.

Videre foreslås det at

-maksimalt fagforeningsfradrag økes til 5 800 kroner (målet er å doble fradraget),

-trygdeavgifts- og trinnskattesatsene justeres noe,

-personfradraget økes med 4 250 kroner,

-forslaget om å øke foreldrefradraget trekkes,

-bunnbeløpet i reisefradraget reduseres til 14 000 kroner for alle, uten geografisk differensiering,

-maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner reduseres fra 50 000 til 25 000 kroner,

-maksimalt fradrag for individuell sparing til pensjon reduseres fra 40 000 til 15 000 kroner,

-rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen (på 40 pst.) oppheves,

-ordningen med skattefrihet for ansattes kjøp av aksjer mv. oppheves (generelle ordninger for aksjekjøp kunne være skattefrie, med inntil 7 500 kroner per år),

-Solberg-regjeringens forslag til ny opsjonsskatteordning opprettholdes og at

-Solberg-regjeringens forslag om et jobbfradrag for unge trekkes.

Hurdalsplattformen

Den påtroppende AP/SP-regjeringen har nå presentert resultatet av forhandlingene mellom partiene. Dokumentet kalles Hurdalsplattformen, og den nye regjeringen omtaler seg som en «regjering for vanlige folk».

Inntektsskatten skal

-holdes uendret for folks inntekter (dvs. det samlede skatte- og avgiftsnivået),

-beholdes på 22 % for selskaper gjennom hele stortingsperioden,

-gjøres mer sosialt og geografisk omfordelende. Det er ikke godt å si hva det innebærer, men som eksempel vises til redusert inntektsskatt for de med inntekter under 750 000 kroner og øket skatt for andre,

-utredes ang. omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden,

-utredes ang. omvendt kredittfradrag for å bekjempe overskuddsflytting i multinasjonale selskap og

-utredes ang. hvordan digitale tjenester kan skattlegges i landet der tjenesten leveres, og ikke i opphavslandet til selskapet som leverer tjenesten.

Formuesskatten skal

-økes for personer med høye formuer,

-økes for aksjer og næringseiendom m.m. ved at det verdsettes til 80 prosent (dvs. en økning fra Solberg-regjeringens forslag med 30 %-poeng) og

-reduseres noe ved å øke bunnfradraget.

Avgifter skal

-reduseres for avgifter som rammer folk flest, som for eksempel elavgift, drivstoffavgifter og veibruksavgift,

-økes for merverdiavgift på nye elbiler for beløp over 600 000 kroner og

-utredes for en egen omsetningsavgift på digital virksomhet.

Skatteamnesti

I tillegg skal det lages en plan for utfasing av skatteamnestiordningen for å stimulere til raskere hjemflagging av store formuer.

Arveavgift

Arveavgift er ikke nevnt i Hurdalsplattformen.

Statsbudsjettet for 2021

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021, Prop. 1 LS (2020–2021), blant annet:

Formue

– Verdsettelsesrabatten økes fra 35 til 45 pst. for arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld).

– Sikkerhetsventilen ved formuesverdsettelsen for bolig/næring endres. Dokumentert verdi skal alltid kunne legges til grunn og med samme verdsettelsesrabatt som ved bruk av beregnede verdier. Terskelen for bruk av dokumentert omsetningsverdi for bolig- og næringseiendom fjernes også, dvs. at det ikke lenger kreves en differanse mellom beregnet og dokumentert verdi for å benytte dokumentert verdi. Skattyter kan dermed velge den laveste verdien av dokumentert omsetningsverdi og beregnet omsetningsverdi for boligeiendom (beregnet utleieverdi for næringseiendom). Primærboliger verdsettes til 25 pst. av dokumentert eller beregnet omsetningsverdi (for verdien av boligen opp til 15 mill. kroner og 50 pst. for verdi som overstiger dette, se nedenfor). Sekundærboliger verdsettes til 90 pst. Næringseiendom verdsettes til 55 pst, se over. Det skal være tilstrekkelig å dokumentere verdien av næringseiendom hvert femte år – mot hvert år i dag. Regjeringen varsler også at den vil sette i gang et arbeid med å revidere verdsettelsesmodellen for bolig og fritidseiendom.

– Formuesverdsettelsen for dyre primærboliger økes. Primærbolig har en verdsettelsesrabatt på 75 pst. Denne reduseres til 50 pst. for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner.

– Formuesverdien av fritidsbolig oppjusteres med 20 pst.

– Overgangsregel for 2020 for skattytere som får høye beregnede formuesverdier som følge av kommunesammenslåing (de kan bruke 2019-verdier).

Eiendomsskatt

– Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom endres fra 5 til 4 promille.

Personer

– Små endringer i trinnskatten, minstefradraget og personfradraget.

– BSU-ordningen endres slik at kun de som ikke eier bolig kan benytte den. Samtidig økes det maksimale årlige sparebeløpet i ordningen fra 25 000 kroner til 27 500 kroner.

– Grensen for skattefrie gaver i ansettelsesforhold økes fra 2 000 til 5 000 kroner.

– Den maksimale skattefrie fordelen ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs økes fra 5 000 til 7 500 kroner samtidig som satsen økes fra 20 til 25 pst.

– Arveavgift for dødsfall som inntraff før 2014 oppheves. Departementet foreslår at opphevelsen gis virkning for arveavgift som ikke har forfalt til betaling innen 1. januar 2021. For slik arv vil regelen om skattemessig kontinuitet gjelde. Arvingene må dermed tre inn i de skattemessige inngangsverdier og skatteposisjoner som gjaldt for arvelater.

– Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert influensavaksine innføres.

– Renteinntekter som beskattes som aksjeutbytte skal oppjusteres (lik oppjusteringsfaktoren for utbytte).

– Personlige skattyteres frist for å betale forskuddsskatt for andre og fjerde termin forlenges med én måned.

Biler

– Trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift) for elbiler innføres, lik avgiften for motorsykler (kr 2 135).

– Kravet til elektrisk rekkevidde i engangsavgiften for ladbare hybridbiler økes (fra 50 til 75 km).

Utland

– Kildeskatt på 15 pst. på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler fra foretak med virksomhet i Norge til nærstående foretak i lavskatteland innføres fra 1. juli 2021.

– Unntak fra skatteplikt til Norge for foretak som blir skattepliktig til Norge pga. Covid-19-pandemien innføres. Dette gjelder arbeidstakere som utfører arbeid fra hjemmekontor i Norge for en utenlandsk arbeidsgiver, i stedet for fra sitt faste arbeidssted i utlandet. Slikt arbeid kan medføre begrenset skatteplikt til Norge for det utenlandske foretaket. Begrenset skatteplikt til Norge alene av den grunn at ansatte har hjemmekontor i Norge som følge av pandemien skal ikke medføre slik skatteplikt.

Annet

– Grunnrenteskatten for kraftforetak legges om til en kontantstrømskatt. Kraftforetak kan da utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart istedenfor at de kommer gradvis til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år. Omlegging av grunnrenteskatten for vannkraft til en kontantstrømskatt tilfører kraftforetakene betydelig likviditet og legger til rette for lønnsomme investeringer.

– Produksjonsavgift i havbruksnæringen innføres.

– Reglene for tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet endres, slik at utstedelse av salgsdokument kan utsettes til arbeidet er fullført.

– Startavskrivninger for nyanskaffede maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d avvikles. I 2020 gis forhøyet avskrivning med 10 pst. Dette forlenges ikke til 2021.