Hurdalsplattformen

Den påtroppende AP/SP-regjeringen har nå presentert resultatet av forhandlingene mellom partiene. Dokumentet kalles Hurdalsplattformen, og den nye regjeringen omtaler seg som en «regjering for vanlige folk».

Inntektsskatten skal

-holdes uendret for folks inntekter (dvs. det samlede skatte- og avgiftsnivået),

-beholdes på 22 % for selskaper gjennom hele stortingsperioden,

-gjøres mer sosialt og geografisk omfordelende. Det er ikke godt å si hva det innebærer, men som eksempel vises til redusert inntektsskatt for de med inntekter under 750 000 kroner og øket skatt for andre,

-utredes ang. omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden,

-utredes ang. omvendt kredittfradrag for å bekjempe overskuddsflytting i multinasjonale selskap og

-utredes ang. hvordan digitale tjenester kan skattlegges i landet der tjenesten leveres, og ikke i opphavslandet til selskapet som leverer tjenesten.

Formuesskatten skal

-økes for personer med høye formuer,

-økes for aksjer og næringseiendom m.m. ved at det verdsettes til 80 prosent (dvs. en økning fra Solberg-regjeringens forslag med 30 %-poeng) og

-reduseres noe ved å øke bunnfradraget.

Avgifter skal

-reduseres for avgifter som rammer folk flest, som for eksempel elavgift, drivstoffavgifter og veibruksavgift,

-økes for merverdiavgift på nye elbiler for beløp over 600 000 kroner og

-utredes for en egen omsetningsavgift på digital virksomhet.

Skatteamnesti

I tillegg skal det lages en plan for utfasing av skatteamnestiordningen for å stimulere til raskere hjemflagging av store formuer.

Arveavgift

Arveavgift er ikke nevnt i Hurdalsplattformen.

Statsbudsjettet for 2022

Regjeringen Solberg la 12.10.2021 frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Det er ventet at den nye AP/SP-regjeringen vil fremme flere forslag til endring i skatte- og avgiftspolitikken.

Solberg-regjeringens forslag er blant annet:

Formuesskatt

Regjeringen foreslå at formuesverdien av aksjer og driftsmidler reduseres til 50 pst. av formuesskattegrunnlaget.

Regjeringen foreslår også enkelte utvidelser i grunnlaget for å betale formuesskatt. Verdsettelsen av fritids- og sekundærboliger og dyre boliger økes, og en praksis der fiskeri- og oppdrettstillatelser verdsettes for lavt, oppheves.

Samtidig økes bunnfradraget for personer til 1,6 mill. kroner.

I tillegg utvides bunnfradraget for visse personer. I formuesskatten til staten gis samtlige personlige skattytere bunnfradradraget. I formuesskatten til kommunene gis bunnfradraget imidlertid kun til skattytere «som har krav på personfradrag». Departementet foreslår å fjerne denne begrensningen da bakgrunnen for den er ukjent. Dermed utvides retten til bunnfradrag (i den kommunale delen) til samtlige personlige skattytere. For eksempel vil dette gjelde personer som er skattemessig bosatt i utlandet, men likevel er formuesskattepliktig til Norge.

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Reglene om konsernbidrag gir mulighet for inntektsutjevning mellom selskap som inngår i samme konsern. Giverselskapet kan kreve fradrag for konsernbidrag til et annet konsernselskap, samtidig som bidraget anses som skattepliktig inntekt for mottakerselskapet. For å beskytte det norske skattefundamentet, gjelder konsernbidragsreglene som hovedregel bare for bidrag mellom selskap som er hjemmehørende i Norge. Rettspraksis har fastslått at begrensningen ikke er lovlig i flere tilfeller. Departementet foreslår derfor å lovfeste en begrenset fradragsrett i det omfang EØS-retten krever.

Forslaget innebærer at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat. For at et underskudd skal kunne anses endelig, er det blant annet oppstilt vilkår om at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den stat datterselskapet er hjemmehørende. Det er et vilkår at det senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet. Datterselskapet må som hovedregel være likvidert i løpet av dette året. Det foreslås også særlige regler om beregningen av størrelsen på fradraget.

Opsjoner i arbeidsforhold

Reglene for opsjoner i arbeidsforhold endres også da den gjeldende opsjonsskatteordningen kun i beskjeden grad har blitt benyttet. Målet er at den nye ordningen er enklere, gunstigere og mer forutsigbar. Forslaget er i tråd med høringsforslaget.

Verken tildelingen av opsjonen eller gevinst ved innløsning av opsjonen i aksjer skal utløse skatteplikt for den ansatte. Gevinsten skal skattlegges som aksjeinntekt når aksjene realiseres.

I tillegg utvides ordningen fra små oppstartsselskap til også å gjelde selskap i en vekstfase. Selskapet må være ikke-børsnotert aksjeselskap hjemmehørende i riket, eller et tilsvarende utenlandsk selskap med begrenset skatteplikt til Norge. Selskapets gjennomsnittlige antall årsverk kan være opptil 50, og verken samlede driftsinntekter eller balansesum kan være over 80 mill. kroner i inntektsåret før tildeling av opsjonen. Selskapet kan være opptil ti år i tildelingsåret.

Den ansatte må i gjennomsnitt arbeide minimum 25 timer per uke i selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen. Den ansatte kan på tildelingstidspunktet maksimalt kontrollere 5 pst. av aksjene i selskapet. Ett eller flere offentlige organer kan alene eller til sammen ikke kontrollere 25 pst. eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet.

For å ta i bruk den nye ordningen kan ikke innløsningskursen være lavere enn markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet. Opsjonen må tildeles den ansatte personlig, og kan ikke overdras til andre. Opsjonen kan innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter at opsjonen er tildelt. Ordningen avgrenses mot selskap med enkelte typer næringsvirksomhet, som ikke anses å ha behov for en skattefavorisert opsjonsordning, samt virksomhet som etter EØS-retten ikke kan motta slik støtte. Heller ikke selskap med utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig tildelt statsstøtte eller som er i økonomiske vanskeligheter kan benytte ordningen.

Det vil være en øvre grense på 60 mill. kroner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner under ordningen. Tilsvarende innføres det en øvre grense på 3 mill. kroner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte kan ha opsjon på under ordningen. Disse grensene innebærer at de underliggende aksjene må verdsettes på tildelingstidspunktet.

Selskapet må rapportere inn opplysninger ved tildelingen av opsjonene til skattemyndighetene og enkelte opplysninger ved innløsning av opsjonene. Det innføres overgangsregler slik at opsjoner som er utstedt etter gjeldende regler, overføres til den nye ordningen. Den nye ordningen anses som statsstøtte og må utformes innenfor rammene av hva EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kan godkjenne. Ordningen kan ikke iverksettes før den er godkjent av ESA.

Leie til eie i boligselskap

Skattereglene for boligselskap endres for å øke bruk av leie til eie-modeller. Gjeldende skatteregler for borettslag og boligaksjeselskap (boligselskaper) begrenser hvor stor andel av selskapets boligmasse som kan leies ut til eksterne. Utleie fra utvikler under noen leie til eie-modeller regnes også som eksterne leieforhold. Skattereglene begrenser dermed bruken av leie til eie. De gunstige boligreglene kan kun brukes dersom minst 85 pst. av boligselskapets leieinntekter komme fra andelseiere eller visse andre grupper (interne leietakere). Utleie fra andre enn personlige andelshavere mv. anses som eksterne leieforhold. Det foreslås derfor at reglene for deltakerfastsetting av boligselskap endres, ved at utleie av boenhet innenfor et leie til eie-konsept på nærmere vilkår kan likestilles med utleie fra personlige andelseiere. Boenheter som eies av utbygger mv. og inngår i leie til eie-kontrakter regnes derfor ikke som eksterne leieforhold opp mot utleiegrensen på 15 pst. i skatteloven § 7-3 tredje ledd. Det foreslås en begrensning i tid på fem år for utleie av den enkelte boenhet. Leie til eie-andelen av leieinntektene kan ikke overstige 30 pst. av boligselskapets totale leieinntekter. Videre foreslås det at utleie fra juridiske personer som kan eie andeler etter burettslagslova §§ 4-2 og 4-3, likestilles med utleie fra personlige andelshavere.

Utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere – rapportering

Departementet foreslår endringer i reglene for opplysningsplikt til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere (RF-1199). Departementet foreslår å endre fristen for å gi opplysninger slik at den sammenfaller med fristen for å gi opplysninger etter a-opplysningsloven. Forslaget innebærer at fristen endres fra 14 dager etter oppdragets start, til den 5. i måneden etter at arbeidet ble påbegynt. Tilsvarende frist foreslås for opplysninger om oppdraget, oppdragstaker, arbeidstakere og eventuelle endringer i tidligere gitte opplysninger. Dersom oppdraget mv. påbegynnes etter den 20. i en kalendermåned, foreslår departementet at fristen forlenges til den 15. i den påfølgende kalendermåneden. Tilsvarende forlengelse foreslås for første rapportering i a-ordningen for arbeidsgivere som er opplysningspliktige. Skattemyndighetene kan etter søknad gjøre unntak fra plikten til å gi opplysninger månedlig. Unntaket gjelder bare opplysninger om ansatte som det er innrømmet trekkfritak for etter skattebetalingsloven § 5-3. Forslaget innebærer at den aktuelle gruppen opplysningspliktige kan rapportere opplysningene samlet i a-ordningen etter avslutningen av oppdraget. Videre foreslås en forenklet rapportering ved rammeavtaler, slik at det bare er nødvendig å gi nye opplysninger som ikke er rapportert under rammeavtalen. Videre kan det etter søknad innvilges fritak fra plikten til å levere skattemelding for utenlandske foretak som ikke er skattepliktige til Norge.

Reisefradrag

Regjeringen foreslår også at reglene om reisefradrag endres (utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted og for besøksreiser til hjemmet). Dagens satsstruktur i reisefradraget byttes ut med én felles sats på 1,65 kroner. Beregnede reiseutgifter må være over et visst nivå (bunnbeløp) for at det skal gis reisefradrag. For å ta hensyn til at personer bosatt i mindre sentrale områder foreslår regjeringen å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget med utgangspunkt i SSBs sentralitetsindeks. SSBs sentralitetsindeks rangerer norske kommuner basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Skattytere bosatt i kommuner med lavest sentralitet gis et bunnbeløp på 14 000 kroner, mens andre får et bunnbeløp på 23 900 kroner. Bostedstilhørighet per 1. januar i inntektsåret legges til grunn for bunnbeløpets størrelse.

Annet

Videre foreslås det at foreldrefradraget økes for hvert barn utover det første økes fra 15 000 kroner til 25 000 kroner. Og det innføres et jobbfradrag på 23 500 kroner for unge under 30 år.

Private eiendeler i eget AS

Departementet signaliserer igjen at gjeldende regler ikke er tilstrekkelig til å motvirke privat konsum i selskap på en effektiv måte (f.eks. kjøp av hytte/båt gjennom eget AS). Det vises til at det i Danmark er det innført særregler for beskatning av privat konsum, som har ført til betydelig reduksjon av privat konsum i selskap. Regjeringen mener at det bør vurderes å innføre særregler for skattlegging av visse former for privat konsum i selskap også i Norge. Arbeidet med å utrede slike regler er igangsatt, med sikte på å sende forslag på høring første halvår 2022.

Søksmål

I tillegg foreslås det innstramninger i adgangen til å ta ut søksmål. Det vil ikke være mulig å reise søksmål mot skattemyndighetenes beslutning om å ikke ta opp en sak etter utløpet av ettårsfristen i skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd annet punktum, eller skattemyndighetenes beslutning om å ikke avgi bindende forhåndsuttalelse. Etter forslaget vil skatteforvaltningsloven § 15-1, sammen med særregelen i § 15-2, uttømmende regulere hva det kan reises søksmål om, og hvem som har søksmålskompetanse.

Videre skal det gjelde en seks måneders søksmålsfrist for alle avgjørelser som det kan reises søksmål om etter skatteforvaltningsloven. Dessuten vil søksmålsfristen for et påklaget vedtak først løpe fra avvisningsvedtak blir sendt den skattepliktige – forutsatt at søksmålsfristen ikke allerede var utløpt da vedtaket ble påklagd.

Revidert nasjonalbudsjett 2021

Regjeringen la i dag frem sitt forslag til skatte- og avgiftsendringer. Det var ikke spesielt spennende. Hovedtrekkene er:
  • Ordningen med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav fases ut for nye krav fra 30. juni 2021. Oppstart av innbetaling av utsatte krav forskyves til 31. oktober. Avdragsperioden økes fra 6 til 12 måneder.
  • Som tidligere varslet, vil det komme forslag om ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen, basert på at all skattlegging skjer først når aksjene realiseres, og da som aksjeinntekt.
  • BSU-midler skal kunne benyttes til oppgradering og vedlikehold av boligen.
  • Minstefradraget i pensjonsinntekt økes noe.
  • Reglene om kildeskatt på renter, immaterielle rettigheter og visse eiendeler foreslås endret for NOKUS, adgangen til å frem-/tilbakeføre kildeskatt og overgangsregel om nærstående.
  • Regjeringen varsler endring av reglene om frivillig retting. Forslaget vil bli sendt ut senere.
  • Ansvarsregelen for fullmektiger oppheves. Etter skattebetalingsloven § 16-12 er fullmektig for utenlandske personer og selskaper ansvarlige for deres skatt av virksomhet i Norge. Regelen har aldri blitt benyttet.
  • Britiske MVA-subjekter får også etter Brexit adgang til direkte registrering i Merverdiavgiftsregisteret, uten representant. Dersom representant benyttes, vil denne ikke være ansvarlig for merverdiavgiften.
  • Midlertidig lav merverdiavgiftssats (fra 12 til 6 prosent) forlenges til 30. september.
  • Regjeringen tar sikte på å innføre en produksjonsavgift på vindkraftverk fra 2022.

Statsbudsjettet for 2021

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021, Prop. 1 LS (2020–2021), blant annet:

Formue

– Verdsettelsesrabatten økes fra 35 til 45 pst. for arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld).

– Sikkerhetsventilen ved formuesverdsettelsen for bolig/næring endres. Dokumentert verdi skal alltid kunne legges til grunn og med samme verdsettelsesrabatt som ved bruk av beregnede verdier. Terskelen for bruk av dokumentert omsetningsverdi for bolig- og næringseiendom fjernes også, dvs. at det ikke lenger kreves en differanse mellom beregnet og dokumentert verdi for å benytte dokumentert verdi. Skattyter kan dermed velge den laveste verdien av dokumentert omsetningsverdi og beregnet omsetningsverdi for boligeiendom (beregnet utleieverdi for næringseiendom). Primærboliger verdsettes til 25 pst. av dokumentert eller beregnet omsetningsverdi (for verdien av boligen opp til 15 mill. kroner og 50 pst. for verdi som overstiger dette, se nedenfor). Sekundærboliger verdsettes til 90 pst. Næringseiendom verdsettes til 55 pst, se over. Det skal være tilstrekkelig å dokumentere verdien av næringseiendom hvert femte år – mot hvert år i dag. Regjeringen varsler også at den vil sette i gang et arbeid med å revidere verdsettelsesmodellen for bolig og fritidseiendom.

– Formuesverdsettelsen for dyre primærboliger økes. Primærbolig har en verdsettelsesrabatt på 75 pst. Denne reduseres til 50 pst. for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner.

– Formuesverdien av fritidsbolig oppjusteres med 20 pst.

– Overgangsregel for 2020 for skattytere som får høye beregnede formuesverdier som følge av kommunesammenslåing (de kan bruke 2019-verdier).

Eiendomsskatt

– Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom endres fra 5 til 4 promille.

Personer

– Små endringer i trinnskatten, minstefradraget og personfradraget.

– BSU-ordningen endres slik at kun de som ikke eier bolig kan benytte den. Samtidig økes det maksimale årlige sparebeløpet i ordningen fra 25 000 kroner til 27 500 kroner.

– Grensen for skattefrie gaver i ansettelsesforhold økes fra 2 000 til 5 000 kroner.

– Den maksimale skattefrie fordelen ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs økes fra 5 000 til 7 500 kroner samtidig som satsen økes fra 20 til 25 pst.

– Arveavgift for dødsfall som inntraff før 2014 oppheves. Departementet foreslår at opphevelsen gis virkning for arveavgift som ikke har forfalt til betaling innen 1. januar 2021. For slik arv vil regelen om skattemessig kontinuitet gjelde. Arvingene må dermed tre inn i de skattemessige inngangsverdier og skatteposisjoner som gjaldt for arvelater.

– Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert influensavaksine innføres.

– Renteinntekter som beskattes som aksjeutbytte skal oppjusteres (lik oppjusteringsfaktoren for utbytte).

– Personlige skattyteres frist for å betale forskuddsskatt for andre og fjerde termin forlenges med én måned.

Biler

– Trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift) for elbiler innføres, lik avgiften for motorsykler (kr 2 135).

– Kravet til elektrisk rekkevidde i engangsavgiften for ladbare hybridbiler økes (fra 50 til 75 km).

Utland

– Kildeskatt på 15 pst. på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler fra foretak med virksomhet i Norge til nærstående foretak i lavskatteland innføres fra 1. juli 2021.

– Unntak fra skatteplikt til Norge for foretak som blir skattepliktig til Norge pga. Covid-19-pandemien innføres. Dette gjelder arbeidstakere som utfører arbeid fra hjemmekontor i Norge for en utenlandsk arbeidsgiver, i stedet for fra sitt faste arbeidssted i utlandet. Slikt arbeid kan medføre begrenset skatteplikt til Norge for det utenlandske foretaket. Begrenset skatteplikt til Norge alene av den grunn at ansatte har hjemmekontor i Norge som følge av pandemien skal ikke medføre slik skatteplikt.

Annet

– Grunnrenteskatten for kraftforetak legges om til en kontantstrømskatt. Kraftforetak kan da utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart istedenfor at de kommer gradvis til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år. Omlegging av grunnrenteskatten for vannkraft til en kontantstrømskatt tilfører kraftforetakene betydelig likviditet og legger til rette for lønnsomme investeringer.

– Produksjonsavgift i havbruksnæringen innføres.

– Reglene for tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet endres, slik at utstedelse av salgsdokument kan utsettes til arbeidet er fullført.

– Startavskrivninger for nyanskaffede maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d avvikles. I 2020 gis forhøyet avskrivning med 10 pst. Dette forlenges ikke til 2021.

Fisjonssalg – ny avklaring

Stortinget gjentar for Finansdepartementet hva som ble sagt tidligere.

Ved innføringen av omgåelsesregelen i § 13-2 i skatteloven forsøkte Finansdepartementet å avvikle den praksisen som gjaldt for såkalte fisjonssalg. Stortingets svar var at praksisen skulle videreføres. For de fleste var det derfor overraskende at Finansdepartementet nylig bød opp til omkamp om dette. Departementet uttalte at fisjonssalg bare skulle aksepteres for fast eiendom, ikke andre eiendeler eller virksomhet. Stortinget har igjen avslått departementets ønske.

Bakgrunnen for saken er den praksisen som utviklet seg etter Høyesteretts dom i «ConocoPhillips III»-saken fra 2014. I dommen ble klarlagt at salg av fast eiendom – gjennomført som et aksjesalg – var akseptabelt. Ved denne fremgangsmåten oppsto skattefrihet for gevinsten etter fritaksmetoden (etter en fisjon – derfor uttrykket «fisjonssalg»). Etter dommen aksepterte Skatteetaten at den dagjeldende omgåelsesregelen heller ikke ble benyttet når andre eiendeler enn fast eiendom og virksomhet ble overført på tilsvarende måte. Ved lovfestingen av den nye omgåelsesregelen var dette igjen et tema. Stortingets uttalte at den «praksis som er etablert for denne typen transaksjoner» skulle videreføres.

I Revidert nasjonalbudsjett 2020 brukte departementet et eget avsnitt for å formidle sitt syn om at omgåelsesregelen kunne benyttes når annet enn fast eiendom ble overført ved fisjonssalg, dvs. at skatt utløses. Argumentasjonen var ikke overbevisende. Men departementets syn medførte likevel en stor usikkerhet for hva Skatteetaten ville mene fremover.

Det er derfor svært gledelig at Stortinget igjen har avklart rekkevidden av omgåelsesregelen: Dagens praktisering skal ligge fast inntil videre. Med andre ord skal omgåelsesregelen ikke benyttes ved fisjonssalg – verken ved salg av fast eiendom, andre eiendeler eller virksomhet. Stortinget begrunner dette bl.a. med at ulike eiendeler bør behandles mest mulig likt.

I tillegg kommer Stortinget med svært nyttige instruksjoner til departementet. Dersom departementet i fremtiden ser behov å regulere dette nærmere, bes forslag om dette lagt frem for Stortinget. Dermed unngås at Skatteetaten legger om praksisen, uten å gå veien om lovgiver. Det er dessverre ikke uvanlig at etaten legger om praksis, uten å be om en lovendring, noe som er svært belastende for den aktuelle skattyteren som rammes.

Stortinget ber også om at en slik vurdering ikke skal skje før omgåelsesregelen har virket en tid.

Utsatt frist for årsregnskapet og revisjonsberetningen

Regjeringen foreslo i dag en midlertidig lov om utsettelse av frister i regnskaps- og revisorlovgivningen knyttet til fastsettelse av årsregnskap og årsberetning og avgivelse av revisjonsberetning. I tillegg ble det foreslått å utvide frister i foretakslovgivningen knyttet til avholdelse av ordinær generalforsamling/årsmøte.

Årsregnskap og årsberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt, jf. regnskapsloven § 3-1. Regjeringen foreslår å utsette denne fristen med to måneder i 2020. Det foreslås også å utsette fristene for å avgi revisjonsberetning etter revisorloven § 5-6 – og for å ilegge vanlig forsinkelsesgebyr etter regnskapsloven § 8-3 – med to måneder.

Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak med regnskapsplikt skal avholde ordinær generalforsamling/årsmøte innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår, jf. aksjeloven § 5-5, allmennaksjeloven § 5-6 og samvirkelova § 41. Regjeringen foreslår at det lovfestes at også disse fristene utsettes med to måneder.

Forslagene om fristutsettelse gjelder ikke for foretak med omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked og foretak som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet.

Loven er foreslått å gjelde frem til 31. desember 2020.

Regjeringen foreslår også midlertidig å lovfeste forlenget frist for å holde generalforsamling i boligbyggelag og borettslag og årsmøte i eierseksjonssameier til 31. august. Denne fristen vil også gjelde fastsettelse og innsending av årsregnskap.

I tillegg foreslås det unntak fra krav til fysisk møte mv. i for boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier. Forslaget åpner også for elektronisk kommunikasjon med andels- og seksjonseiere, uavhengig av om disse har forhåndssamtykket til det.

Departementet foreslår at loven gjelder frem til 1. november 2020.

Vi antar at forslagene raskt blir behandlet i Stortinget.

Revidert nasjonalbudsjett 2020 – skatt, avgift, toll

Revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble i dag presentert av Regjeringen. Forslagene er naturlig nok påvirket av Koronautbruddet.

Regjeringen foreslår blant annet:

  • arbeidsgiveravgift for mai og juni 2020 reduseres med 4 prosent av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Forfallstidspunktet utsettes fra 15. juli til 15. oktober 2020.
  • å innføre 10 pst. startavskriving for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d, dvs. en økning til 30 pst. det første året.
  • ordningen for opsjoner i oppstartsselskap utvides til å omfatte alle ansatte i selskapet (i dag kun ansatt etter 1. januar 2018). Videre foreslås å øke antallet ansatte og omsetningsgrensen/balansesummen.
  • en mer fleksibel ordning for utsatt betaling av skattekrav i økonomiske krisesituasjoner i perioden 1. juli til 31. desember 2020. Renten foreslås satt til 6 pst. per år.
  • merverdiavgiftsfritak for dybdejournalistikk
  • maksimal eiendomsskattesats for boliger og fritidsboliger vil likevel ikke bli satt ned fra 5 til 4 promille fra og med 2021. Regjeringen tar sikte på å redusere denne fra 2022.
  • oppheve vedtaket om full avgift på elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasentre.
  • lovfeste tollfritak på innførsel av kjøtt fra egen jakt til bruk i eget hushold.

Omkamp om fisjonssalg

I tillegg vier Regjeringen et kapittel i proposisjonen til en omkamp om reglene om fisjonssalg og omgåelse (skatteloven § 13-2). Regjeringen fastholder at omgåelsesregelen ikke kan anvendes ved fisjonssalg av fast eiendom, som fastslått av Stortinget. Regjeringen mener imidlertid nå at overføring av andre typer eiendeler og virksomhet kan rammes av omgåelsesregelen. Vurderingen fremstår som svak, og vi får håpe Stortinget tar tak i dette.

Gjennomføring av reduksjonen av arbeidsgiveravgift

Hvordan skal reduksjonen av arbeidsgiveravgift for tredje termin 2020, som omtalt over, gjennomføres? Regjeringen foreslår at reduksjonen gjennomføres etter at arbeidsgiver på vanlig måte har fastsatt grunnlaget for arbeidsgiveravgift i A-meldingen. Arbeidsgiver skal altså benytte de vanlige satsene. Deretter skal Skatteetaten i etterkant sette ned kravet på avgift. Dette skal skje før forfall.

Ny skattemelding (selvangivelse)

De fleste lønnsmottakere og pensjonister får ny skattemelding i år.

Postene slik vi kjenner dem fra tidligere (f.eks. post 2.1.1 – lønn og 3.1.1 – renter) er erstattet av temaer som hører sammen (f.eks. «Arbeid, trygd og pensjon», «Bank, lån og forsikring» og «Bolig og eiendeler»).

Du vil nå få en viss veiledning og enkelte svar underveis. Samtidig ser du hva du må betale i skatt. Dette oppdateres løpende dersom du endrer et tall.

Ikke alle kommer til å motta skattemeldingen samtidig. Du får beskjed fra Skatteetaten når din skattemelding er tilgjengelig. De første får skattemeldingen 18. mars 2020. Deretter vil Skatteetaten løpende sende ut skattemeldinger frem til 31. mars.

Noen får fortsatt skattemeldingen i gammelt format, blant annet næringsdrivende og deres ektefeller, og alle som pleier å motta skattemeldingen på papir. De vil få skattemelding i gammelt format fra 31. mars (enten digitalt eller på papir).

Leveringsfristen er som før: 30. april for lønnstakere og pensjonister og 31. mai for næringsdrivende. 

Skatteoppgjøret skal som hovedregel være ferdig ca. to uker etter at du har levert skattemeldingen. For å kunne få slikt tidlig skatteoppgjør er det noen betingelser:

-Du bruker ny skattemelding
-Du og eventuell ektefelle må levere skattemeldingen
-Du må ha skatt til gode
-Du kan ikke ha ubetalte krav
-Skattemeldingen din må ikke ha blitt tatt ut til kontroll

Dersom du får restskatt, følger du gammelt system med løpende oppgjør utover sommeren og høsten.

Skattemyndighetenes kontrollvirksomhet er redusert

Finansministeren opplyste i dag at skattemyndighetenes kontrollvirksomhet har gått drastisk ned de siste årene.

Andelen kontrollerte virksomheter er halvert siden 2012. I 2018 ble 5,7 % av virksomhetene kontrollert, mot 11,4 % i 2012. Tallet inkluderer regnskapskontroll, formalkontroll, oppgavekontroll merverdiavgift, utvidet kontroll av næringsdrivende og arbeidsgiverkontrollen utført av skatteoppkreverne.

Bakgrunnen for nedgangen er i følge ministeren bl.a. at valg av virkemiddel nå skjer på grunnlag av risikobetraktninger. Kontrollene er i større grad rettet inn mot områder der risikoen for manglende etterleving er størst. Etter etatens syn har forebyggende arbeid, dialog og rettledning god effekt.

Oppdatering 17.2.2020: I brev av i dag til Stortinget opplyser finansministeren at oppgavekontroll MVA og utvidet kontroll under likningen er mer enn halvert fra 2012 til 2018. Utvidet kontroll er redusert fra 32 957 til 13 815 og oppgavekontrollen fra 20 791 til 10 320.

Skatt på helgeturer for ansatte

Helgeturer kun for kvinnelige ansatte kan være skattefrie.

Rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i en bedrift er skattefrie. I en nylig publisert avgjørelse fastslo Sekretariatet for Skatteklagenemnda at en reise til utlandet fra fredag morgen til søndag ettermiddag normalt kan kvalifisere til å være skattefri for de ansatte. En slik tur er egnet til å øke trivselen og samhørigheten. Det ble også uttalt at det er relativt vanlig i arbeidslivet at de ansatte får påspandert en helgetur «en gang eller to i året».

Det som var spesielt i denne konkrete saken var at det kun var 10 av 122 ansatte som ble med på turen. Kemneren, skattekontoret og Sekretariatet for Skatteklagenemnda mente at dette ikke kunne anses som en betydelig gruppe ansatte. Skatteklagenemnda var ikke enig i det og fastslo at turen var skattefri. Turen var et tilbud til alle de 12 kvinnelige ansatte i bedriften. Skatteklagenemnda fant derfor, etter en «konkret vurdering», at turen var et rimelig velferdstiltak rettet til en betydelig gruppe ansatte.

Vedtaket var enstemmig og er ikke begrunnet. Vi antar at nemnda var enig med det dissenterende medlemmet første gang saken var til behandling. Det medlemmet fastslo at reglene måtte gi «rom for egen tur for en bestemt gruppe av arbeidstakerne så lenge samtlige eller en betydelig gruppe av disse inkluderes og tilbys turen». Bedrifter gjør nok lurt i å ikke ta dette for bokstavelig. Etter vår vurdering, vil etaten nok forstå avgjørelsen slik at det nå aksepteres at kun kvinnelig ansatte tilbys slike turer, på arbeidsplasser med et klart mindretall av kvinner. Dette ble trukket frem av det dissenterende medlemmet, sammen med at et slikt velferdstiltak kan være et tiltak for å oppnå mer likestilling i arbeidslivet.

Vi antar at dette også vil gjelde for menn i bedrifter hvor de er i klart mindretall og for minoriteter i tråd med bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven.