Hurdalsplattformen

Den påtroppende AP/SP-regjeringen har nå presentert resultatet av forhandlingene mellom partiene. Dokumentet kalles Hurdalsplattformen, og den nye regjeringen omtaler seg som en «regjering for vanlige folk».

Inntektsskatten skal

-holdes uendret for folks inntekter (dvs. det samlede skatte- og avgiftsnivået),

-beholdes på 22 % for selskaper gjennom hele stortingsperioden,

-gjøres mer sosialt og geografisk omfordelende. Det er ikke godt å si hva det innebærer, men som eksempel vises til redusert inntektsskatt for de med inntekter under 750 000 kroner og øket skatt for andre,

-utredes ang. omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden,

-utredes ang. omvendt kredittfradrag for å bekjempe overskuddsflytting i multinasjonale selskap og

-utredes ang. hvordan digitale tjenester kan skattlegges i landet der tjenesten leveres, og ikke i opphavslandet til selskapet som leverer tjenesten.

Formuesskatten skal

-økes for personer med høye formuer,

-økes for aksjer og næringseiendom m.m. ved at det verdsettes til 80 prosent (dvs. en økning fra Solberg-regjeringens forslag med 30 %-poeng) og

-reduseres noe ved å øke bunnfradraget.

Avgifter skal

-reduseres for avgifter som rammer folk flest, som for eksempel elavgift, drivstoffavgifter og veibruksavgift,

-økes for merverdiavgift på nye elbiler for beløp over 600 000 kroner og

-utredes for en egen omsetningsavgift på digital virksomhet.

Skatteamnesti

I tillegg skal det lages en plan for utfasing av skatteamnestiordningen for å stimulere til raskere hjemflagging av store formuer.

Arveavgift

Arveavgift er ikke nevnt i Hurdalsplattformen.

Statsbudsjettet for 2022

Regjeringen Solberg la 12.10.2021 frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Det er ventet at den nye AP/SP-regjeringen vil fremme flere forslag til endring i skatte- og avgiftspolitikken.

Solberg-regjeringens forslag er blant annet:

Formuesskatt

Regjeringen foreslå at formuesverdien av aksjer og driftsmidler reduseres til 50 pst. av formuesskattegrunnlaget.

Regjeringen foreslår også enkelte utvidelser i grunnlaget for å betale formuesskatt. Verdsettelsen av fritids- og sekundærboliger og dyre boliger økes, og en praksis der fiskeri- og oppdrettstillatelser verdsettes for lavt, oppheves.

Samtidig økes bunnfradraget for personer til 1,6 mill. kroner.

I tillegg utvides bunnfradraget for visse personer. I formuesskatten til staten gis samtlige personlige skattytere bunnfradradraget. I formuesskatten til kommunene gis bunnfradraget imidlertid kun til skattytere «som har krav på personfradrag». Departementet foreslår å fjerne denne begrensningen da bakgrunnen for den er ukjent. Dermed utvides retten til bunnfradrag (i den kommunale delen) til samtlige personlige skattytere. For eksempel vil dette gjelde personer som er skattemessig bosatt i utlandet, men likevel er formuesskattepliktig til Norge.

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Reglene om konsernbidrag gir mulighet for inntektsutjevning mellom selskap som inngår i samme konsern. Giverselskapet kan kreve fradrag for konsernbidrag til et annet konsernselskap, samtidig som bidraget anses som skattepliktig inntekt for mottakerselskapet. For å beskytte det norske skattefundamentet, gjelder konsernbidragsreglene som hovedregel bare for bidrag mellom selskap som er hjemmehørende i Norge. Rettspraksis har fastslått at begrensningen ikke er lovlig i flere tilfeller. Departementet foreslår derfor å lovfeste en begrenset fradragsrett i det omfang EØS-retten krever.

Forslaget innebærer at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat. For at et underskudd skal kunne anses endelig, er det blant annet oppstilt vilkår om at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den stat datterselskapet er hjemmehørende. Det er et vilkår at det senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet. Datterselskapet må som hovedregel være likvidert i løpet av dette året. Det foreslås også særlige regler om beregningen av størrelsen på fradraget.

Opsjoner i arbeidsforhold

Reglene for opsjoner i arbeidsforhold endres også da den gjeldende opsjonsskatteordningen kun i beskjeden grad har blitt benyttet. Målet er at den nye ordningen er enklere, gunstigere og mer forutsigbar. Forslaget er i tråd med høringsforslaget.

Verken tildelingen av opsjonen eller gevinst ved innløsning av opsjonen i aksjer skal utløse skatteplikt for den ansatte. Gevinsten skal skattlegges som aksjeinntekt når aksjene realiseres.

I tillegg utvides ordningen fra små oppstartsselskap til også å gjelde selskap i en vekstfase. Selskapet må være ikke-børsnotert aksjeselskap hjemmehørende i riket, eller et tilsvarende utenlandsk selskap med begrenset skatteplikt til Norge. Selskapets gjennomsnittlige antall årsverk kan være opptil 50, og verken samlede driftsinntekter eller balansesum kan være over 80 mill. kroner i inntektsåret før tildeling av opsjonen. Selskapet kan være opptil ti år i tildelingsåret.

Den ansatte må i gjennomsnitt arbeide minimum 25 timer per uke i selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen. Den ansatte kan på tildelingstidspunktet maksimalt kontrollere 5 pst. av aksjene i selskapet. Ett eller flere offentlige organer kan alene eller til sammen ikke kontrollere 25 pst. eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet.

For å ta i bruk den nye ordningen kan ikke innløsningskursen være lavere enn markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet. Opsjonen må tildeles den ansatte personlig, og kan ikke overdras til andre. Opsjonen kan innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter at opsjonen er tildelt. Ordningen avgrenses mot selskap med enkelte typer næringsvirksomhet, som ikke anses å ha behov for en skattefavorisert opsjonsordning, samt virksomhet som etter EØS-retten ikke kan motta slik støtte. Heller ikke selskap med utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig tildelt statsstøtte eller som er i økonomiske vanskeligheter kan benytte ordningen.

Det vil være en øvre grense på 60 mill. kroner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner under ordningen. Tilsvarende innføres det en øvre grense på 3 mill. kroner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte kan ha opsjon på under ordningen. Disse grensene innebærer at de underliggende aksjene må verdsettes på tildelingstidspunktet.

Selskapet må rapportere inn opplysninger ved tildelingen av opsjonene til skattemyndighetene og enkelte opplysninger ved innløsning av opsjonene. Det innføres overgangsregler slik at opsjoner som er utstedt etter gjeldende regler, overføres til den nye ordningen. Den nye ordningen anses som statsstøtte og må utformes innenfor rammene av hva EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kan godkjenne. Ordningen kan ikke iverksettes før den er godkjent av ESA.

Leie til eie i boligselskap

Skattereglene for boligselskap endres for å øke bruk av leie til eie-modeller. Gjeldende skatteregler for borettslag og boligaksjeselskap (boligselskaper) begrenser hvor stor andel av selskapets boligmasse som kan leies ut til eksterne. Utleie fra utvikler under noen leie til eie-modeller regnes også som eksterne leieforhold. Skattereglene begrenser dermed bruken av leie til eie. De gunstige boligreglene kan kun brukes dersom minst 85 pst. av boligselskapets leieinntekter komme fra andelseiere eller visse andre grupper (interne leietakere). Utleie fra andre enn personlige andelshavere mv. anses som eksterne leieforhold. Det foreslås derfor at reglene for deltakerfastsetting av boligselskap endres, ved at utleie av boenhet innenfor et leie til eie-konsept på nærmere vilkår kan likestilles med utleie fra personlige andelseiere. Boenheter som eies av utbygger mv. og inngår i leie til eie-kontrakter regnes derfor ikke som eksterne leieforhold opp mot utleiegrensen på 15 pst. i skatteloven § 7-3 tredje ledd. Det foreslås en begrensning i tid på fem år for utleie av den enkelte boenhet. Leie til eie-andelen av leieinntektene kan ikke overstige 30 pst. av boligselskapets totale leieinntekter. Videre foreslås det at utleie fra juridiske personer som kan eie andeler etter burettslagslova §§ 4-2 og 4-3, likestilles med utleie fra personlige andelshavere.

Utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere – rapportering

Departementet foreslår endringer i reglene for opplysningsplikt til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere (RF-1199). Departementet foreslår å endre fristen for å gi opplysninger slik at den sammenfaller med fristen for å gi opplysninger etter a-opplysningsloven. Forslaget innebærer at fristen endres fra 14 dager etter oppdragets start, til den 5. i måneden etter at arbeidet ble påbegynt. Tilsvarende frist foreslås for opplysninger om oppdraget, oppdragstaker, arbeidstakere og eventuelle endringer i tidligere gitte opplysninger. Dersom oppdraget mv. påbegynnes etter den 20. i en kalendermåned, foreslår departementet at fristen forlenges til den 15. i den påfølgende kalendermåneden. Tilsvarende forlengelse foreslås for første rapportering i a-ordningen for arbeidsgivere som er opplysningspliktige. Skattemyndighetene kan etter søknad gjøre unntak fra plikten til å gi opplysninger månedlig. Unntaket gjelder bare opplysninger om ansatte som det er innrømmet trekkfritak for etter skattebetalingsloven § 5-3. Forslaget innebærer at den aktuelle gruppen opplysningspliktige kan rapportere opplysningene samlet i a-ordningen etter avslutningen av oppdraget. Videre foreslås en forenklet rapportering ved rammeavtaler, slik at det bare er nødvendig å gi nye opplysninger som ikke er rapportert under rammeavtalen. Videre kan det etter søknad innvilges fritak fra plikten til å levere skattemelding for utenlandske foretak som ikke er skattepliktige til Norge.

Reisefradrag

Regjeringen foreslår også at reglene om reisefradrag endres (utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted og for besøksreiser til hjemmet). Dagens satsstruktur i reisefradraget byttes ut med én felles sats på 1,65 kroner. Beregnede reiseutgifter må være over et visst nivå (bunnbeløp) for at det skal gis reisefradrag. For å ta hensyn til at personer bosatt i mindre sentrale områder foreslår regjeringen å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget med utgangspunkt i SSBs sentralitetsindeks. SSBs sentralitetsindeks rangerer norske kommuner basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Skattytere bosatt i kommuner med lavest sentralitet gis et bunnbeløp på 14 000 kroner, mens andre får et bunnbeløp på 23 900 kroner. Bostedstilhørighet per 1. januar i inntektsåret legges til grunn for bunnbeløpets størrelse.

Annet

Videre foreslås det at foreldrefradraget økes for hvert barn utover det første økes fra 15 000 kroner til 25 000 kroner. Og det innføres et jobbfradrag på 23 500 kroner for unge under 30 år.

Private eiendeler i eget AS

Departementet signaliserer igjen at gjeldende regler ikke er tilstrekkelig til å motvirke privat konsum i selskap på en effektiv måte (f.eks. kjøp av hytte/båt gjennom eget AS). Det vises til at det i Danmark er det innført særregler for beskatning av privat konsum, som har ført til betydelig reduksjon av privat konsum i selskap. Regjeringen mener at det bør vurderes å innføre særregler for skattlegging av visse former for privat konsum i selskap også i Norge. Arbeidet med å utrede slike regler er igangsatt, med sikte på å sende forslag på høring første halvår 2022.

Søksmål

I tillegg foreslås det innstramninger i adgangen til å ta ut søksmål. Det vil ikke være mulig å reise søksmål mot skattemyndighetenes beslutning om å ikke ta opp en sak etter utløpet av ettårsfristen i skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd annet punktum, eller skattemyndighetenes beslutning om å ikke avgi bindende forhåndsuttalelse. Etter forslaget vil skatteforvaltningsloven § 15-1, sammen med særregelen i § 15-2, uttømmende regulere hva det kan reises søksmål om, og hvem som har søksmålskompetanse.

Videre skal det gjelde en seks måneders søksmålsfrist for alle avgjørelser som det kan reises søksmål om etter skatteforvaltningsloven. Dessuten vil søksmålsfristen for et påklaget vedtak først løpe fra avvisningsvedtak blir sendt den skattepliktige – forutsatt at søksmålsfristen ikke allerede var utløpt da vedtaket ble påklagd.

Statsbudsjettet for 2021

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021, Prop. 1 LS (2020–2021), blant annet:

Formue

– Verdsettelsesrabatten økes fra 35 til 45 pst. for arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld).

– Sikkerhetsventilen ved formuesverdsettelsen for bolig/næring endres. Dokumentert verdi skal alltid kunne legges til grunn og med samme verdsettelsesrabatt som ved bruk av beregnede verdier. Terskelen for bruk av dokumentert omsetningsverdi for bolig- og næringseiendom fjernes også, dvs. at det ikke lenger kreves en differanse mellom beregnet og dokumentert verdi for å benytte dokumentert verdi. Skattyter kan dermed velge den laveste verdien av dokumentert omsetningsverdi og beregnet omsetningsverdi for boligeiendom (beregnet utleieverdi for næringseiendom). Primærboliger verdsettes til 25 pst. av dokumentert eller beregnet omsetningsverdi (for verdien av boligen opp til 15 mill. kroner og 50 pst. for verdi som overstiger dette, se nedenfor). Sekundærboliger verdsettes til 90 pst. Næringseiendom verdsettes til 55 pst, se over. Det skal være tilstrekkelig å dokumentere verdien av næringseiendom hvert femte år – mot hvert år i dag. Regjeringen varsler også at den vil sette i gang et arbeid med å revidere verdsettelsesmodellen for bolig og fritidseiendom.

– Formuesverdsettelsen for dyre primærboliger økes. Primærbolig har en verdsettelsesrabatt på 75 pst. Denne reduseres til 50 pst. for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner.

– Formuesverdien av fritidsbolig oppjusteres med 20 pst.

– Overgangsregel for 2020 for skattytere som får høye beregnede formuesverdier som følge av kommunesammenslåing (de kan bruke 2019-verdier).

Eiendomsskatt

– Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom endres fra 5 til 4 promille.

Personer

– Små endringer i trinnskatten, minstefradraget og personfradraget.

– BSU-ordningen endres slik at kun de som ikke eier bolig kan benytte den. Samtidig økes det maksimale årlige sparebeløpet i ordningen fra 25 000 kroner til 27 500 kroner.

– Grensen for skattefrie gaver i ansettelsesforhold økes fra 2 000 til 5 000 kroner.

– Den maksimale skattefrie fordelen ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs økes fra 5 000 til 7 500 kroner samtidig som satsen økes fra 20 til 25 pst.

– Arveavgift for dødsfall som inntraff før 2014 oppheves. Departementet foreslår at opphevelsen gis virkning for arveavgift som ikke har forfalt til betaling innen 1. januar 2021. For slik arv vil regelen om skattemessig kontinuitet gjelde. Arvingene må dermed tre inn i de skattemessige inngangsverdier og skatteposisjoner som gjaldt for arvelater.

– Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert influensavaksine innføres.

– Renteinntekter som beskattes som aksjeutbytte skal oppjusteres (lik oppjusteringsfaktoren for utbytte).

– Personlige skattyteres frist for å betale forskuddsskatt for andre og fjerde termin forlenges med én måned.

Biler

– Trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift) for elbiler innføres, lik avgiften for motorsykler (kr 2 135).

– Kravet til elektrisk rekkevidde i engangsavgiften for ladbare hybridbiler økes (fra 50 til 75 km).

Utland

– Kildeskatt på 15 pst. på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler fra foretak med virksomhet i Norge til nærstående foretak i lavskatteland innføres fra 1. juli 2021.

– Unntak fra skatteplikt til Norge for foretak som blir skattepliktig til Norge pga. Covid-19-pandemien innføres. Dette gjelder arbeidstakere som utfører arbeid fra hjemmekontor i Norge for en utenlandsk arbeidsgiver, i stedet for fra sitt faste arbeidssted i utlandet. Slikt arbeid kan medføre begrenset skatteplikt til Norge for det utenlandske foretaket. Begrenset skatteplikt til Norge alene av den grunn at ansatte har hjemmekontor i Norge som følge av pandemien skal ikke medføre slik skatteplikt.

Annet

– Grunnrenteskatten for kraftforetak legges om til en kontantstrømskatt. Kraftforetak kan da utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart istedenfor at de kommer gradvis til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år. Omlegging av grunnrenteskatten for vannkraft til en kontantstrømskatt tilfører kraftforetakene betydelig likviditet og legger til rette for lønnsomme investeringer.

– Produksjonsavgift i havbruksnæringen innføres.

– Reglene for tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet endres, slik at utstedelse av salgsdokument kan utsettes til arbeidet er fullført.

– Startavskrivninger for nyanskaffede maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d avvikles. I 2020 gis forhøyet avskrivning med 10 pst. Dette forlenges ikke til 2021.