Privat konsum
Regjeringen erkjenner at de foreslåtte reglene om beskatning av selskaper som eier boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, og selskapenes eiere, var for rigide. Regjeringen fastslår at det vil ta tid å gå gjennom alle høringssvarene og å utarbeide justeringer av forslaget. Justert forslag vil bli fremlagt i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024. Samtidig gjentas det at slikt privat konsum fortsatt er et prioritert område for Skatteetaten.
Utbytte på aksjer
Aksjeutbytte skal beskattes hardere, slik at skatten på utbytte nærmer seg 40 pst. (dvs. 37,84 pst.). Marginalskatten, medregnet selskapsskatten, vil være på over halvparten av inntekten (51,5 pst.). Dette gjøres ved å øke oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten til 1,72, med virkning fra 6.10.2022 (for å forhindre at eiere tar ut utbytte med lavere sats). Økningen gjelder også gevinst og tap ved realisasjon.
Arbeidsgiveravgift
Regjeringen foreslår at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. for lønnsinntekter over 750 000 kroner, i alle soner – også 0-satssoner. Beløpsgrensen gjelder isolert for hver arbeidsgiver, som må beregne og innbetale den ekstra arbeidsgiveravgiften løpende fra det tidspunkt beløpsgrensen overskrides.
Formue
Skattesatsen for formue, opp til 20 mill. kroner, økes fra 0,95 til 1 pst. Bunnfradraget videreføres på 1,7 mill. kroner. Satsen for formuesskatt over 20 mill. kroner videreføres på 1,1 pst.
Verdsettelse av aksjer og næringseiendom foreslås økt fra 75 til 80 pst. Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsen av driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) i formuesskatten fra 75 pst. til 70 pst. fra 2023. Endringen omfatter kun driftsmidler som eies direkte av en formuesskattepliktig skattyter, dvs. at reduksjonen gjelder mange jordbruk, men f.eks. ikke aksjeselskap.
El-bil
Regjeringen foreslår å oppheve den gjenstående særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen.
I tillegg foreslår regjeringen at det innføres merverdiavgift for kjøpsbeløp over 500 000 kroner, og at overstigende beløp omfattes av den alminnelige merverdiavgiftssatsen på 25 pst., fra 1. januar 2023. Dette innebærer at det for elektriske personkjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2022, skal beregnes merverdiavgift av den delen av kjøpesummen som overstiger 500 000 kroner.
Videre foreslås det en vektavgift. Bakgrunnen for dett er at gjennomsnittlig engangsavgift for personbiler (inkludert elbiler) har falt fra ca. 140 000 kroner i 2010 til ca. 21 500 kroner i 2022. Regjeringen foreslår derfor en ny vektkomponent i engangsavgiften for alle personbiler. For å styrke insentivene til å velge elbiler, foreslår regjeringen å øke satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler og å redusere særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften. Videre foreslås det å innføre full sats for elbiler i omregistreringsavgiften.
Diverse om inntektsskatt
Skattesatsen på alminnelig inntekt videreføres på 22 pst.
Det foreslås mindre endringer for lønn mm. Ikke overraskende foreslås det å øke fradrag for fagforeningskontingenter, til 7 700 kroner. Trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,9 og 11,1 pst. Skattesatsene justeres også noe. Det foreslås uendrede trinnskattesatser i trinn 1 og 2 (hhv. 1,7 pst. og 4,0 pst.). Satsene for høyere inntekter økes med 0,1 prosentenheter, dvs. satser på 13,5 pst. i trinn 3, 16,5 pst. i trinn 4 og 17,5 pst. i trinn 5. Altså er marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, mens den reduseres litt i trinn 1 og 2. Innslagspunktene justeres til 198 350 kroner i trinn 1 og 279 150 kroner i trinn 2. I trinn 3 foreslås det økt til 644 700 kroner. Trinn 4 og 5 videreføres på hhv. 969 200 kroner og 2 000 000 kroner.
Videre forslås enkelte justeringer i den såkalte ett-årsregelen som gjelder fritak for norsk skatt på lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet av minst tolv måneders sammenhengende varighet. Departementet ønsker å forenkle regelen for beregning av antall tillatte oppholdsdager i Norge, slik at tillatte oppholdsdager i Norge beregnes innenfor hvert inntektsår. Tilsvarende skal vurderingen av om arbeidsoppholdet «hovedsakelig» finner sted utenfor andre staters territorium foretas innenfor hvert inntektsår. Videre foreslås det at lønnsinntekter i form av opsjonsfordeler i arbeidsforhold ikke lenger skal omfattes av ettårsregelen, men skattlegges etter skattelovens alminnelige regler.
Selvstendig næringsdrivende, personlige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, ansatte eiere av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap samt frilansere omfattes ikke av OTP-loven, men kan opprette en skattefavorisert innskuddsordning på frivillig basis. Nå foreslås at også disse kan innføre skattefavorisert sparing fra første krone – tilsvarende som for andre ansatte.
Videre fastholder departementet forslaget om å fjerne vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet for skattefrie grenseoverskridende omorganiseringer.
I tillegg omtales bl.a. forslagene om grunnrenteskatten for vannkraft, innføring av høyprisbidrag (avgift på kraftproduksjon), grunnrenteskatt på havbruk, petroleumsskatt – reduksjon av friinntektssatsen i de midlertidige reglene, produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk og eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer.
Merverdiavgift
Regjeringen foreslår å innføre generell merverdiavgiftsplikt på alle fjernleverbare tjenester fra utlandet til mottakere i Norge, uavhengig av om omsetningen kan anses merverdiavgiftspliktig som innenlands omsetning.
Oppkrevingsmetoden vil være forskjellige avhengig av om mottakeren er næringsdrivende mv. (B2B) eller forbruker (B2C). Enten må aktører anvende omvendt merverdiavgiftsplikt, eller så må den utenlandske selgeren registrere seg (VOEC eller ordinær registrering). Ved levering til næringsdrivende og offentlig virksomhet, er det fortsatt mottaker som skal beregne og betale merverdiavgift for kjøp utenfor merverdiavgiftsområdet. Dette gjelder selv om tilbyderen i utlandet også omsetter til forbrukere hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet, og dermed blir registreringspliktig for merverdiavgift i Norge.
Også næringsdrivende og offentlige virksomheter kan foreta kjøp under VOEC-ordningen. Det er verdt å merke seg at VOEC-tilbyder ikke har plikt til å utstede salgsdokumentasjon som oppfyller bokføringsregelverkets krav. Slike kjøp vil da være uten dokumentasjon for inngående merverdiavgift. Departementet legger til grunn at anskaffelsen i så fall ikke vil gi rett til fradrag eller kompensasjon for den merverdiavgiften som kjøpet er belastet med.
Videre er det også verdt å merke seg at utvidelsen av merverdiavgiftsplikten også medfører at reglene om utførsel endres (for å skape symmetri ved innførsel og utførsel). I dag er det ulike regler avhengig av hva slags fjernleverbar tjeneste som omsettes og hvem mottakeren er. Når merverdiavgiftsplikten ved innførsel av fjernleverbare tjenester skal bli den samme uavhengig av mottakerens status og tjenestens art, foreslås det også at merverdiavgiftsplikten ved utførsel av fjernleverbare tjenester skal være den samme. Dette innebærer at omsetningen er fritatt for merverdiavgift dersom mottakeren er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet, uavhengig av om tjenesten helt ut er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet eller ikke og uavhengig av art. Det foreslås at regelen gjelder fra 1.1.2023.
Videre foreslås det bl.a. at fritaket for elektroniske nyhetstjenester avvikles.
Vi nevner også at regjeringen samme dag sendte ut forslag til regler om utsatt betaling av merverdiavgift for omtvistede krav. Regelen er foreslått kun å gjelde tilvirkningskontrakter. Merverdiavgiften skal betales når tvisten er avklart eller kravet betales.
Datasentre
Det høye strømforbruket til utvinning av kryptovaluta er en utfordring. Regjeringen mener det ikke er riktig å gi insentiver i form av redusert elavgift til utvinning av kryptovaluta og foreslår derfor å oppheve den reduserte satsen for kraft til datasentre.
Denne presentasjonen er en generell og overordnet introduksjon. Presentasjonen er ikke komplett og inkluderer ikke detaljer som kan ha avgjørende betydning for den enkelte. Det tas forbehold om feil.