Aktuelt, Forsiden

Regjeringen har sikret flertall for statsbudsjettet

Regjeringen ble i går enige med SV om statsbudsjettet for 2022. Dette medførte bl.a. følgende endringer:

-Lønn mv.

Høyere inntekter skal beskattes hardere. Det skjer ved at satsen i trinnskattens trinn 3 økes fra 13,3 til 13,4 pst. Samtidig slår dette inn tidligere ved at innslagspunkt reduseres fra 651 250 kr til 643 800 kr. Satsen i trinn 4 økes fra 16,3 til 16,4 pst. og innslagspunktet senkes fra 1 052 250 kr til 969 200 kr. I tillegg skal inntekter over 2 000 000 kr beskattes hardere, med et nytt trinn 5 på 17,4 pst.

Trygdeavgift på lønn/trygd reduseres fra 8,1 til 8,0 pst. og for næringsinntekt fra 11,3 til 11,2 pst.

Dette innebærer at de høyeste lønningene skal beskattes med 47,4 %. For næringsdrivende er nå høyeste skattesats over 50 % (50,6 %).

-Formue

Bunnfradraget i formuesskatten økes til 1 700 000 kr.

Store formuer skal også beskattes hardere ved at det innføres et nytt trinn i formuesskatten. Formuer over 20 mill. kroner skal nå beskattes med 1,10 %. Satsen er dermed ved et blunk tilbake til der den var i 2013 med den forrige AP-regjering.

I tillegg skal formuesrabatten på aksjer, driftsmidler mv. reduseres ytterligere. Slike gjenstander skal nå verdsettes til 75 % av formuesverdien (Solbergs forslag var 50 %, og Støres forslag var 65 %).

Firmabilbeskatning av el-bil settes til 80 prosent.

I tillegg er det enighet om at

– det i løpet av 2022 gjennomføre en grundig evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskap, herunder også vurdere hvordan denne ordningen samvirker med kildeskatt

– fra og med statsbudsjettet 2023 skal det legges fram beregninger for formuesulikheten i Norge, hvor det også tilstrebes at formuesobjekter som i dag undervurderes i formuesstatistikken inngår med sin reelle markedsverdi

– metoden for verdsetting av dyre boliger skal endres slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi

– regjeringen skal utrede bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp

– arbeidet mot internasjonale skattetilpasninger og skatteflukt skal intensiveres

– endringer i eiendomsskatt skal utredes slik at aktører med stor eiendomsmasse ikke kommer uforholdmessig gunstig ut sammenlignet med vanlige boligeiere.