Aktuelt

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021, Prop. 1 LS (2020–2021), blant annet:

Formue

– Verdsettelsesrabatten økes fra 35 til 45 pst. for arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld).

– Sikkerhetsventilen ved formuesverdsettelsen for bolig/næring endres. Dokumentert verdi skal alltid kunne legges til grunn og med samme verdsettelsesrabatt som ved bruk av beregnede verdier. Terskelen for bruk av dokumentert omsetningsverdi for bolig- og næringseiendom fjernes også, dvs. at det ikke lenger kreves en differanse mellom beregnet og dokumentert verdi for å benytte dokumentert verdi. Skattyter kan dermed velge den laveste verdien av dokumentert omsetningsverdi og beregnet omsetningsverdi for boligeiendom (beregnet utleieverdi for næringseiendom). Primærboliger verdsettes til 25 pst. av dokumentert eller beregnet omsetningsverdi (for verdien av boligen opp til 15 mill. kroner og 50 pst. for verdi som overstiger dette, se nedenfor). Sekundærboliger verdsettes til 90 pst. Næringseiendom verdsettes til 55 pst, se over. Det skal være tilstrekkelig å dokumentere verdien av næringseiendom hvert femte år – mot hvert år i dag. Regjeringen varsler også at den vil sette i gang et arbeid med å revidere verdsettelsesmodellen for bolig og fritidseiendom.

– Formuesverdsettelsen for dyre primærboliger økes. Primærbolig har en verdsettelsesrabatt på 75 pst. Denne reduseres til 50 pst. for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner.

– Formuesverdien av fritidsbolig oppjusteres med 20 pst.

– Overgangsregel for 2020 for skattytere som får høye beregnede formuesverdier som følge av kommunesammenslåing (de kan bruke 2019-verdier).

Eiendomsskatt

– Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom endres fra 5 til 4 promille.

Personer

– Små endringer i trinnskatten, minstefradraget og personfradraget.

– BSU-ordningen endres slik at kun de som ikke eier bolig kan benytte den. Samtidig økes det maksimale årlige sparebeløpet i ordningen fra 25 000 kroner til 27 500 kroner.

– Grensen for skattefrie gaver i ansettelsesforhold økes fra 2 000 til 5 000 kroner.

– Den maksimale skattefrie fordelen ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs økes fra 5 000 til 7 500 kroner samtidig som satsen økes fra 20 til 25 pst.

– Arveavgift for dødsfall som inntraff før 2014 oppheves. Departementet foreslår at opphevelsen gis virkning for arveavgift som ikke har forfalt til betaling innen 1. januar 2021. For slik arv vil regelen om skattemessig kontinuitet gjelde. Arvingene må dermed tre inn i de skattemessige inngangsverdier og skatteposisjoner som gjaldt for arvelater.

– Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert influensavaksine innføres.

– Renteinntekter som beskattes som aksjeutbytte skal oppjusteres (lik oppjusteringsfaktoren for utbytte).

– Personlige skattyteres frist for å betale forskuddsskatt for andre og fjerde termin forlenges med én måned.

Biler

– Trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift) for elbiler innføres, lik avgiften for motorsykler (kr 2 135).

– Kravet til elektrisk rekkevidde i engangsavgiften for ladbare hybridbiler økes (fra 50 til 75 km).

Utland

– Kildeskatt på 15 pst. på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler fra foretak med virksomhet i Norge til nærstående foretak i lavskatteland innføres fra 1. juli 2021.

– Unntak fra skatteplikt til Norge for foretak som blir skattepliktig til Norge pga. Covid-19-pandemien innføres. Dette gjelder arbeidstakere som utfører arbeid fra hjemmekontor i Norge for en utenlandsk arbeidsgiver, i stedet for fra sitt faste arbeidssted i utlandet. Slikt arbeid kan medføre begrenset skatteplikt til Norge for det utenlandske foretaket. Begrenset skatteplikt til Norge alene av den grunn at ansatte har hjemmekontor i Norge som følge av pandemien skal ikke medføre slik skatteplikt.

Annet

– Grunnrenteskatten for kraftforetak legges om til en kontantstrømskatt. Kraftforetak kan da utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart istedenfor at de kommer gradvis til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år. Omlegging av grunnrenteskatten for vannkraft til en kontantstrømskatt tilfører kraftforetakene betydelig likviditet og legger til rette for lønnsomme investeringer.

– Produksjonsavgift i havbruksnæringen innføres.

– Reglene for tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet endres, slik at utstedelse av salgsdokument kan utsettes til arbeidet er fullført.

– Startavskrivninger for nyanskaffede maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d avvikles. I 2020 gis forhøyet avskrivning med 10 pst. Dette forlenges ikke til 2021.

Stortinget gjentar for Finansdepartementet hva som ble sagt tidligere.

Ved innføringen av omgåelsesregelen i § 13-2 i skatteloven forsøkte Finansdepartementet å avvikle den praksisen som gjaldt for såkalte fisjonssalg. Stortingets svar var at praksisen skulle videreføres. For de fleste var det derfor overraskende at Finansdepartementet nylig bød opp til omkamp om dette. Departementet uttalte at fisjonssalg bare skulle aksepteres for fast eiendom, ikke andre eiendeler eller virksomhet. Stortinget har igjen avslått departementets ønske.

Bakgrunnen for saken er den praksisen som utviklet seg etter Høyesteretts dom i «ConocoPhillips III»-saken fra 2014. I dommen ble klarlagt at salg av fast eiendom – gjennomført som et aksjesalg – var akseptabelt. Ved denne fremgangsmåten oppsto skattefrihet for gevinsten etter fritaksmetoden (etter en fisjon – derfor uttrykket «fisjonssalg»). Etter dommen aksepterte Skatteetaten at den dagjeldende omgåelsesregelen heller ikke ble benyttet når andre eiendeler enn fast eiendom og virksomhet ble overført på tilsvarende måte. Ved lovfestingen av den nye omgåelsesregelen var dette igjen et tema. Stortingets uttalte at den «praksis som er etablert for denne typen transaksjoner» skulle videreføres.

I Revidert nasjonalbudsjett 2020 brukte departementet et eget avsnitt for å formidle sitt syn om at omgåelsesregelen kunne benyttes når annet enn fast eiendom ble overført ved fisjonssalg, dvs. at skatt utløses. Argumentasjonen var ikke overbevisende. Men departementets syn medførte likevel en stor usikkerhet for hva Skatteetaten ville mene fremover.

Det er derfor svært gledelig at Stortinget igjen har avklart rekkevidden av omgåelsesregelen: Dagens praktisering skal ligge fast inntil videre. Med andre ord skal omgåelsesregelen ikke benyttes ved fisjonssalg – verken ved salg av fast eiendom, andre eiendeler eller virksomhet. Stortinget begrunner dette bl.a. med at ulike eiendeler bør behandles mest mulig likt.

I tillegg kommer Stortinget med svært nyttige instruksjoner til departementet. Dersom departementet i fremtiden ser behov å regulere dette nærmere, bes forslag om dette lagt frem for Stortinget. Dermed unngås at Skatteetaten legger om praksisen, uten å gå veien om lovgiver. Det er dessverre ikke uvanlig at etaten legger om praksis, uten å be om en lovendring, noe som er svært belastende for den aktuelle skattyteren som rammes.

Stortinget ber også om at en slik vurdering ikke skal skje før omgåelsesregelen har virket en tid.

Regjeringen foreslo i dag en midlertidig lov om utsettelse av frister i regnskaps- og revisorlovgivningen knyttet til fastsettelse av årsregnskap og årsberetning og avgivelse av revisjonsberetning. I tillegg ble det foreslått å utvide frister i foretakslovgivningen knyttet til avholdelse av ordinær generalforsamling/årsmøte.

Årsregnskap og årsberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt, jf. regnskapsloven § 3-1. Regjeringen foreslår å utsette denne fristen med to måneder i 2020. Det foreslås også å utsette fristene for å avgi revisjonsberetning etter revisorloven § 5-6 – og for å ilegge vanlig forsinkelsesgebyr etter regnskapsloven § 8-3 – med to måneder.

Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak med regnskapsplikt skal avholde ordinær generalforsamling/årsmøte innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår, jf. aksjeloven § 5-5, allmennaksjeloven § 5-6 og samvirkelova § 41. Regjeringen foreslår at det lovfestes at også disse fristene utsettes med to måneder.

Forslagene om fristutsettelse gjelder ikke for foretak med omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked og foretak som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet.

Loven er foreslått å gjelde frem til 31. desember 2020.

Regjeringen foreslår også midlertidig å lovfeste forlenget frist for å holde generalforsamling i boligbyggelag og borettslag og årsmøte i eierseksjonssameier til 31. august. Denne fristen vil også gjelde fastsettelse og innsending av årsregnskap.

I tillegg foreslås det unntak fra krav til fysisk møte mv. i for boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier. Forslaget åpner også for elektronisk kommunikasjon med andels- og seksjonseiere, uavhengig av om disse har forhåndssamtykket til det.

Departementet foreslår at loven gjelder frem til 1. november 2020.

Vi antar at forslagene raskt blir behandlet i Stortinget.

Revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble i dag presentert av Regjeringen. Forslagene er naturlig nok påvirket av Koronautbruddet.

Regjeringen foreslår blant annet:

arbeidsgiveravgift for mai og juni 2020 reduseres med 4 prosent av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Forfallstidspunktet utsettes fra 15. juli til 15. oktober 2020.

å innføre 10 pst. startavskriving for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d, dvs. en økning til 30 pst. det første året.

ordningen for opsjoner i oppstartsselskap utvides til å omfatte alle ansatte i selskapet (i dag kun ansatt etter 1. januar 2018). Videre foreslås å øke antallet ansatte og omsetningsgrensen/balansesummen.

en mer fleksibel ordning for utsatt betaling av skattekrav i økonomiske krisesituasjoner i perioden 1. juli til 31. desember 2020. Renten foreslås satt til 6 pst. per år.

merverdiavgiftsfritak for dybdejournalistikk

maksimal eiendomsskattesats for boliger og fritidsboliger vil likevel ikke bli satt ned fra 5 til 4 promille fra og med 2021. Regjeringen tar sikte på å redusere denne fra 2022.

oppheve vedtaket om full avgift på elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasentre.

lovfeste tollfritak på innførsel av kjøtt fra egen jakt til bruk i eget hushold.

Omkamp om fisjonssalg

I tillegg vier Regjeringen et kapittel i proposisjonen til en omkamp om reglene om fisjonssalg og omgåelse (skatteloven § 13-2). Regjeringen fastholder at omgåelsesregelen ikke kan anvendes ved fisjonssalg av fast eiendom, som fastslått av Stortinget. Regjeringen mener imidlertid nå at overføring av andre typer eiendeler og virksomhet kan rammes av omgåelsesregelen. Vurderingen fremstår som svak, og vi får håpe Stortinget tar tak i dette.

Gjennomføring av reduksjonen av arbeidsgiveravgift

Hvordan skal reduksjonen av arbeidsgiveravgift for tredje termin 2020, som omtalt over, gjennomføres? Regjeringen foreslår at reduksjonen gjennomføres etter at arbeidsgiver på vanlig måte har fastsatt grunnlaget for arbeidsgiveravgift i A-meldingen. Arbeidsgiver skal altså benytte de vanlige satsene. Deretter skal Skatteetaten i etterkant sette ned kravet på avgift. Dette skal skje før forfall.

De fleste lønnsmottakere og pensjonister får ny skattemelding i år.

Postene slik vi kjenner dem fra tidligere (f.eks. post 2.1.1 – lønn og 3.1.1 – renter) er erstattet av temaer som hører sammen (f.eks. «Arbeid, trygd og pensjon», «Bank, lån og forsikring» og «Bolig og eiendeler»).

Du vil nå få en viss veiledning og enkelte svar underveis. Samtidig ser du hva du må betale i skatt. Dette oppdateres løpende dersom du endrer et tall.

Ikke alle kommer til å motta skattemeldingen samtidig. Du får beskjed fra Skatteetaten når din skattemelding er tilgjengelig. De første får skattemeldingen 18. mars 2020. Deretter vil Skatteetaten løpende sende ut skattemeldinger frem til 31. mars.

Noen får fortsatt skattemeldingen i gammelt format, blant annet næringsdrivende og deres ektefeller, og alle som pleier å motta skattemeldingen på papir. De vil få skattemelding i gammelt format fra 31. mars (enten digitalt eller på papir).

Leveringsfristen er som før: 30. april for lønnstakere og pensjonister og 31. mai for næringsdrivende.

Skatteoppgjøret skal som hovedregel være ferdig ca. to uker etter at du har levert skattemeldingen. For å kunne få slikt tidlig skatteoppgjør er det noen betingelser:

-Du bruker ny skattemelding
-Du og eventuell ektefelle må levere skattemeldingen
-Du må ha skatt til gode
-Du kan ikke ha ubetalte krav
-Skattemeldingen din må ikke ha blitt tatt ut til kontroll

Dersom du får restskatt, følger du gammelt system med løpende oppgjør utover sommeren og høsten.

Finansministeren opplyste i dag at skattemyndighetenes kontrollvirksomhet har gått drastisk ned de siste årene.

Andelen kontrollerte virksomheter er halvert siden 2012. I 2018 ble 5,7 % av virksomhetene kontrollert, mot 11,4 % i 2012. Tallet inkluderer regnskapskontroll, formalkontroll, oppgavekontroll merverdiavgift, utvidet kontroll av næringsdrivende og arbeidsgiverkontrollen utført av skatteoppkreverne.

Bakgrunnen for nedgangen er i følge ministeren bl.a. at valg av virkemiddel nå skjer på grunnlag av risikobetraktninger. Kontrollene er i større grad rettet inn mot områder der risikoen for manglende etterleving er størst. Etter etatens syn har forebyggende arbeid, dialog og rettledning god effekt.

Oppdatering 17.2.2020: I brev av i dag til Stortinget opplyser finansministeren at oppgavekontroll MVA og utvidet kontroll under likningen er mer enn halvert fra 2012 til 2018. Utvidet kontroll er redusert fra 32 957 til 13 815 og oppgavekontrollen fra 20 791 til 10 320.

Helgeturer kun for kvinnelige ansatte kan være skattefrie.

Rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i en bedrift er skattefrie. I en nylig publisert avgjørelse fastslo Sekretariatet for Skatteklagenemnda at en reise til utlandet fra fredag morgen til søndag ettermiddag normalt kan kvalifisere til å være skattefri for de ansatte. En slik tur er egnet til å øke trivselen og samhørigheten. Det ble også uttalt at det er relativt vanlig i arbeidslivet at de ansatte får påspandert en helgetur «en gang eller to i året».

Det som var spesielt i denne konkrete saken var at det kun var 10 av 122 ansatte som ble med på turen. Kemneren, skattekontoret og Sekretariatet for Skatteklagenemnda mente at dette ikke kunne anses som en betydelig gruppe ansatte. Skatteklagenemnda var ikke enig i det og fastslo at turen var skattefri. Turen var et tilbud til alle de 12 kvinnelige ansatte i bedriften. Skatteklagenemnda fant derfor, etter en «konkret vurdering», at turen var et rimelig velferdstiltak rettet til en betydelig gruppe ansatte.

Vedtaket var enstemmig og er ikke begrunnet. Vi antar at nemnda var enig med det dissenterende medlemmet første gang saken var til behandling. Det medlemmet fastslo at reglene måtte gi «rom for egen tur for en bestemt gruppe av arbeidstakerne så lenge samtlige eller en betydelig gruppe av disse inkluderes og tilbys turen». Bedrifter gjør nok lurt i å ikke ta dette for bokstavelig. Etter vår vurdering, vil etaten nok forstå avgjørelsen slik at det nå aksepteres at kun kvinnelig ansatte tilbys slike turer, på arbeidsplasser med et klart mindretall av kvinner. Dette ble trukket frem av det dissenterende medlemmet, sammen med at et slikt velferdstiltak kan være et tiltak for å oppnå mer likestilling i arbeidslivet.

Vi antar at dette også vil gjelde for menn i bedrifter hvor de er i klart mindretall og for minoriteter i tråd med bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven.

Ombudsmannen ser svært alvorlig på den lange saksbehandlingstiden i Skatteklagenemnda.

Sivilombudsmannen har på nytt undersøkt saksbehandlingstiden i Skatteklagenemnda. Det har ikke lykkes Skattedirektoratet å bygge ned restansene. Per 1. september 2019 var det 2 800 saker som ventet på avgjørelse. I flere saker tar det to til tre år før vedtak foreligger.

Av klager på bindende forhåndsuttalelser ble ingen av sakene hittil i år fattet innen tre-månedersfristen i skatteforvaltningsforskriften § 6-2-1.

Ombudsmannen ser svært alvorlig på situasjonen. Han påpekte at dette er meget bekymringsfull og et rettssikkerhetsproblem, og uttalte:

«Lang saksbehandlingstid er ikke bare belastende for klageren, det er også et rettssikkerhetsproblem at sakene ikke blir endelig avgjort. Både hensynet til skattepliktiges innrettelse og forutberegnelighet tilsier at klagesakene må behandles innen rimelig tid. Særlig hva gjelder klage på bindende forhåndsuttalelser – hvor skattepliktige i forkant av en skatterettslig handling ber om skattemyndighetenes syn på denne – er det viktig at en endelig avklaring kommer så raskt som mulig. Dersom klagebehandlingen blir her for lang, vil det kunne føre til at klageadgangen i realiteten blir illusorisk.»

Finanskomiteen har nå behandlet Finansdepartementets forslag til lovfesting av den skatterettslig omgåelsesnormen, også kalt gjennomskjæringsregelen. Komiteen slo fast at fisjonssalg fortsatt skal være skatterettslig akseptabelt.

Med fisjonssalg forstås gjerne at et selskap, i forbindelse med salg av et objekt (typisk fast eiendom), foretar en omorganisering slik at det kan selge aksjer i stedet for selve objektet. Omorganiseringen medfører at objektet blir lagt inn i et i et single-purpose selskap og at aksjene i dette selskapet selges. Salg av objektet ville utløst skattepliktig gevinst. Salget av aksjene er skattefritt etter den såkalte fritaksmetoden.

Fremgangsmåten er svært vanlig etter at Høyesterett i 2014 fastslo at skattemyndighetene ikke kunne benytte den ulovfestede omgåelsesnormen for å ramme transaksjonen.

Departementets forslag la opp til at fisjonssalg kunne gjennomskjæres slik at salget blir beskattet. Finanskomiteens flertall har nå slått fast at fisjonssalg fortsatt skal være skatterettslig akseptabelt og kunne gjennomføres skattefritt.

For øvrig var komiteen enig med departementets forslag, som bl.a. innebærer at skattebesparelse i utlandet som hovedregel skal holdes utenfor når forretningsmessige virkninger vurderes mot skattemessige virkninger. Videre skal formålet med transaksjonen i større grad vurderes etter hvordan saken objektivt sett fremstår. Et annet viktig moment er at dersom omgåelsesmuligheter er nevnt i lovforarbeider, uten at det er fulgt opp av lovgiver, skal det ikke uten videre tale i skattyters favør.

Lovforslaget skal på vanlig vis også behandles i Stortinget, men det er neppe grunn til å tro at det blir endringer i det som komiteen fastslo.

Vi har flyttet til nyoppussede lokaler i Granfos næringspark.

Både medarbeidere og kunder setter pris på det lyse og trivelige miljøet i våre nye lokaler. Funksjonelle møterom og sosiale arenaer er viktige elementer i et moderne arbeidsmiljø. Det har vært viktig for oss i Nitschke Advokater å sørge for at arbeidsplassen er funksjonell, men også et sted man trives.

Statsbudsjettet for 2021

Fisjonssalg – ny avklaring

Utsatt frist for årsregnskapet og revisjonsberetningen

Revidert nasjonalbudsjett 2020 – skatt, avgift, toll

Ny skattemelding (selvangivelse)

Skattemyndighetenes kontrollvirksomhet er redusert

Skatt på helgeturer for ansatte

Sivilombudsmannen kritiserer saksbehandlingstiden i Skatteklagenemnda

Omgåelsesregelen – fisjonssalg mm.

Vi har flyttet

Eksteriørbilder