Ved innføringen av omgåelsesregelen i § 13-2 i skatteloven forsøkte Finansdepartementet å avvikle den praksisen som gjaldt for såkalte fisjonssalg. Stortingets svar var at praksisen skulle videreføres. For de fleste var det derfor overraskende at Finansdepartementet nylig bød opp til omkamp om dette. Departementet uttalte at fisjonssalg bare skulle aksepteres for fast eiendom, ikke andre eiendeler eller virksomhet. Stortinget har igjen avslått departementets ønske.
Bakgrunnen for saken er den praksisen som utviklet seg etter Høyesteretts dom i «ConocoPhillips III»-saken fra 2014. I dommen ble klarlagt at salg av fast eiendom – gjennomført som et aksjesalg – var akseptabelt. Ved denne fremgangsmåten oppsto skattefrihet for gevinsten etter fritaksmetoden (etter en fisjon – derfor uttrykket «fisjonssalg»). Etter dommen aksepterte Skatteetaten at den dagjeldende omgåelsesregelen heller ikke ble benyttet når andre eiendeler enn fast eiendom og virksomhet ble overført på tilsvarende måte. Ved lovfestingen av den nye omgåelsesregelen var dette igjen et tema. Stortingets uttalte at den «praksis som er etablert for denne typen transaksjoner» skulle videreføres.
I Revidert nasjonalbudsjett 2020 brukte departementet et eget avsnitt for å formidle sitt syn om at omgåelsesregelen kunne benyttes når annet enn fast eiendom ble overført ved fisjonssalg, dvs. at skatt utløses. Argumentasjonen var ikke overbevisende. Men departementets syn medførte likevel en stor usikkerhet for hva Skatteetaten ville mene fremover.
Det er derfor svært gledelig at Stortinget igjen har avklart rekkevidden av omgåelsesregelen: Dagens praktisering skal ligge fast inntil videre. Med andre ord skal omgåelsesregelen ikke benyttes ved fisjonssalg – verken ved salg av fast eiendom, andre eiendeler eller virksomhet. Stortinget begrunner dette bl.a. med at ulike eiendeler bør behandles mest mulig likt.
I tillegg kommer Stortinget med svært nyttige instruksjoner til departementet. Dersom departementet i fremtiden ser behov å regulere dette nærmere, bes forslag om dette lagt frem for Stortinget. Dermed unngås at Skatteetaten legger om praksisen, uten å gå veien om lovgiver. Det er dessverre ikke uvanlig at etaten legger om praksis, uten å be om en lovendring, noe som er svært belastende for den aktuelle skattyteren som rammes.
Stortinget ber også om at en slik vurdering ikke skal skje før omgåelsesregelen har virket en tid.