Nitschke Advokater AS

Ring oss på +47 67 10 77 00

Regjeringen Støre

Statsbudsjettet for 2025

Publisert av Geir Sevre
Regjeringen Støre la frem sitt forslag til statsbudsjett 7. oktober 2024. Forslaget hadde få overraskelser, med unntak av at det heller ikke denne gangen ble fremmet forslag om å innføre “monsterskatten”. De største endringene var innstramming i exit-skattereglene og avvikling av den ekstra arbeidsgiveravgiften. Borettslagsmodellen, som mange fryktet ville bli strammet inn, ble ikke omtalt.

Regjeringen har tidligere sendt på høring forslag til kraftige innstramninger i regler om privat konsum i selskap (monterskatten). Det ble senere forklart at det ville komme slike regler fra 2025. I budsjettforslaget for 2025 ble det imidlertid uttalt at “Regjeringen har vurdert justeringer i forslaget, men har kommet til at det ikke skal fremmes et forslag til særregler nå.” Det er dermed usikkert hva som vil skje med forslaget om monsterskatt.   

Arbeidsgivere betalte i 2023 og 2024 en ekstra arbeidsgiveravgift når samlede avgiftspliktige lønnsytelser oversteg en grense (i 2024 kr 850 000). Satsen for ekstra arbeidsgiveravgift var 5 %. Med virkning fra 1. januar 2025 ble dette fjernet. Arbeidsgiveravgift er fra dette tidspunktet fra 0 til 14,1 %, avhengig av hvor arbeidsgiver er lokalisert.    

Forslaget til nye exit-skatteregler innebar bl.a. at retten til betalingsutsettelse begrenses til 12 år. Skattyter kan velge mellom å betale skatten straks, rentefrie rater i 12 år, eller betaling etter 12 år med renter. Betalingsutsettelsen bortfaller ved visse hendelser, som realisasjon, utdelinger og ved gaveoverføring av disse eiendelene til noen som ikke er bosatt/hjemmehørende i Norge. Pant i eiendelene skal som hovedregel være tilstrekkelig sikkerhet. Beløpsgrensen for å bli omfattet økes til kr 3 mill, som skal være et bunnfradrag. Beregning av skatten endres også, til verdiendringer i tiden vedkommende var bosatt i Norge. Ved død foreslås det at arvingen kan tre inn i avdødes utflyttingsskatteposisjoner. Skattekontorets gis også mulighet til å endre skattefastsettingen i hele 15 år etter utflyttingsåret.    

Regjeringen foreslo også å utvide ordningen for opsjoner i selskaper i oppstarts- eller vekstselskaper noe og utvide reglene for fradrag ved sparing i utenlandske pensjonsordninger. Videre ble det foreslått visse endringer skatteplikt for utlendingers inntekt og formue til havs. Regjeringen foreslo også at skattefordelingsregelen (UTPR) i regelverket om global minimumsbeskatning av store konsern (pilar 2) blir innført.  

Statsbudsjettet for 2024

Publisert av Geir Sevre
Regjeringen Støre la 6. oktober 2023 frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Forslaget har få overraskelser, men følger bl.a. opp den varslede grunnrenteskatten på landbasert vindkraft. Skuffende for mange, fjernes ikke den ekstra arbeidsgiveravgiften for høyere lønninger, men innslagspunktet økes til kr 850 000. Det er to overraskelser: Monsterskatten utsettes og formuesskatten reduseres for enkelte (næringseiendom utenfor storbyene).

Vi begynner med monsterskatten, dvs. forslaget om svært høy skatt for f.eks. leiligheter og fly eiet av AS. Reglene ble foreslått i 2022 av Støre-regjeringen (og utsatt til 2024 etter høringsrunden). Reglene blir likevel ikke innført i 2024 da regjeringen syns det er krevende å finne balanserte regler. De tar derfor sikte på å fremme forslag til mer målrettede regler i 2024, med virkning fra 2025.

Når det gjelder formuesverdien av næringseiendom, reduseres altså den for eiendom utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Kalkulasjonsrenten økes med én prosentenhet og tilsvarer med dagens rentenivå en reduksjon i verdi på ca. 10 %, i følge regjeringen.

Videre er det positivt at satsen for direkte utgiftsføring av driftsmidler økes til kr 30 000. Satsen har stått uendret på kr 15 000 siden 1992, så det er på høy tid at den korrigeres. Det betyr f.eks. at om en bedrift kjøper en PC for kr 25 000 neste år, så kan den skattemessig utgiftsføres i sin helhet. Bedriften slipper å avskrive den over flere år. 

I tillegg foreslår regjeringen å innføre nye regler ved visse omorganiseringer. Det er gledelig at konvertering av trekantfusjons- og fisjonsfordringer nå i praksis blir skattefri. Dagens regler har ikke vært basert på et fornuftig grunnlag og har vært kompliserende. Endringen gis virkning allerede fra i år, 2023. Det innføres også en valgfri regel for selskaper som har en latent skatteposisjon på fusjons- eller fisjonsfordringer (forskjell mellom fordringens skattemessige og regnskapsmessige verdi). Overgangsregelen innebærer at selskap med en slik skatteposisjon gis adgang til skattefritt å utligne forskjellen, forutsatt at både mor- og datterselskapet treffer samme beslutning. I tillegg blir det unntak for grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond og sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser. 

Rentebegrensningsregelen endres også for å motvirke tilpasninger til EBITDA-regelen mellom nærstående og tilpasninger ved bruk av konsernbidrag. Videre avvikles høyprisbidraget (avgift på kraftproduksjon) fra og med 1. oktober 2023.

Trafikkforsikringsavgiften for kjøretøy med forbrenningsmotor reduseres – slik at avgiften nå er høyere for el-biler enn biler med bensin-/dieselmotor. Videre reduseres avskrivningssatsen for elektriske varebiler fra 30 til 24 %. Skuffende vil mange mene, i et miljøperspektiv.

I tillegg foreslår regjeringen å innføre begrenset skatteplikt for utenlandske personer og selskaper som deltar i mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnyttelse av fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøvelse av karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. Skatteplikten gjelder også tilknyttet virksomhet. Skattlegging av utenlandsk arbeidstakers arbeidsinntekt fra aktivitetene utsettes til 2025.

Regjeringen opplyser også at de arbeider med regler mot internasjonale skattetilpasninger og skadelig skattekonkurranse. De tar sikte på å legge frem forslag senere i høst om å innføre en global minimumsbeskatning av store konserner med virkning fra 2024 (Pilar 2).

Avslutningsvis minner vi om at forslagene ennå ikke er vedtatt. Stortinget vil ta stilling til dette senere i 2023. 

Informasjonen over er generell, forenklet og ikke tilpasset leserens situasjon. Det kan også ha kommet endringer etter publiseringen. Vi tar ikke ansvar for ev. feil eller mangler i informasjonen eller for beslutninger som baseres på informasjonen.

Regjeringen Støres forslag til statsbudsjett

Publisert av Geir Sevre
Regjeringen Støre har fremmet sine forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. De er enige i flere av forslagene fra regjeringen Solberg, men foreslår bl.a. følgende endringer:

Formuesskatt

Regjeringen foreslår å øke formuesskattesatsen til 0,95 pst. fra neste år (opp fra 0,85 pst.).

Videre foreslår Regjeringen at formuesverdien av aksjer og driftsmidler økes til 65 pst. av formuesskattegrunnlaget (opp fra 50 %).

Verdsettelsen av dyre (primær-) boliger økes ved at verdsettelsen øker fra 25 til 50 pst. for verdier over 10 mill. kroner (ned fra 15 mill. kroner). Fritidsboliger oppjusteres med 25 pst. (opp fra 10 pst.).

I Hurdalsplattformen varslet AP og SP at bunnfradraget i formuesskatten skulle økes. Regjeringen Støre foreslår derfor en økning på kr 50 000 (!) i bunnfradraget (til 1,65 mill. kroner).

Inntektsskatt

Utbytte skal etter forslaget beskattes med 35,2 % (opp fra 31,7 %), ved at oppjusteringsfaktoren økes fra 1,44 til 1,6. Dette begrunnes med omfordeling og at utbytte skal beskattes nærmere lønn, uten at dette er særlig godt begrunnet.

Videre foreslås det at

-maksimalt fagforeningsfradrag økes til 5 800 kroner (målet er å doble fradraget),

-trygdeavgifts- og trinnskattesatsene justeres noe,

-personfradraget økes med 4 250 kroner,

-forslaget om å øke foreldrefradraget trekkes,

-bunnbeløpet i reisefradraget reduseres til 14 000 kroner for alle, uten geografisk differensiering,

-maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner reduseres fra 50 000 til 25 000 kroner,

-maksimalt fradrag for individuell sparing til pensjon reduseres fra 40 000 til 15 000 kroner,

-rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen (på 40 pst.) oppheves,

-ordningen med skattefrihet for ansattes kjøp av aksjer mv. oppheves (generelle ordninger for aksjekjøp kunne være skattefrie, med inntil 7 500 kroner per år),

-Solberg-regjeringens forslag til ny opsjonsskatteordning opprettholdes og at

-Solberg-regjeringens forslag om et jobbfradrag for unge trekkes.