Vi begynner med monsterskatten, dvs. forslaget om svært høy skatt for f.eks. leiligheter og fly eiet av AS. Reglene ble foreslått i 2022 av Støre-regjeringen (og utsatt til 2024 etter høringsrunden). Reglene blir likevel ikke innført i 2024 da regjeringen syns det er krevende å finne balanserte regler. De tar derfor sikte på å fremme forslag til mer målrettede regler i 2024, med virkning fra 2025.
Når det gjelder formuesverdien av næringseiendom, reduseres altså den for eiendom utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Kalkulasjonsrenten økes med én prosentenhet og tilsvarer med dagens rentenivå en reduksjon i verdi på ca. 10 %, i følge regjeringen.
Videre er det positivt at satsen for direkte utgiftsføring av driftsmidler økes til kr 30 000. Satsen har stått uendret på kr 15 000 siden 1992, så det er på høy tid at den korrigeres. Det betyr f.eks. at om en bedrift kjøper en PC for kr 25 000 neste år, så kan den skattemessig utgiftsføres i sin helhet. Bedriften slipper å avskrive den over flere år.
I tillegg foreslår regjeringen å innføre nye regler ved visse omorganiseringer. Det er gledelig at konvertering av trekantfusjons- og fisjonsfordringer nå i praksis blir skattefri. Dagens regler har ikke vært basert på et fornuftig grunnlag og har vært kompliserende. Endringen gis virkning allerede fra i år, 2023. Det innføres også en valgfri regel for selskaper som har en latent skatteposisjon på fusjons- eller fisjonsfordringer (forskjell mellom fordringens skattemessige og regnskapsmessige verdi). Overgangsregelen innebærer at selskap med en slik skatteposisjon gis adgang til skattefritt å utligne forskjellen, forutsatt at både mor- og datterselskapet treffer samme beslutning. I tillegg blir det unntak for grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond og sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser.
Rentebegrensningsregelen endres også for å motvirke tilpasninger til EBITDA-regelen mellom nærstående og tilpasninger ved bruk av konsernbidrag. Videre avvikles høyprisbidraget (avgift på kraftproduksjon) fra og med 1. oktober 2023.
Trafikkforsikringsavgiften for kjøretøy med forbrenningsmotor reduseres – slik at avgiften nå er høyere for el-biler enn biler med bensin-/dieselmotor. Videre reduseres avskrivningssatsen for elektriske varebiler fra 30 til 24 %. Skuffende vil mange mene, i et miljøperspektiv.
I tillegg foreslår regjeringen å innføre begrenset skatteplikt for utenlandske personer og selskaper som deltar i mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnyttelse av fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøvelse av karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. Skatteplikten gjelder også tilknyttet virksomhet. Skattlegging av utenlandsk arbeidstakers arbeidsinntekt fra aktivitetene utsettes til 2025.
Regjeringen opplyser også at de arbeider med regler mot internasjonale skattetilpasninger og skadelig skattekonkurranse. De tar sikte på å legge frem forslag senere i høst om å innføre en global minimumsbeskatning av store konserner med virkning fra 2024 (Pilar 2).
Avslutningsvis minner vi om at forslagene ennå ikke er vedtatt. Stortinget vil ta stilling til dette senere i 2023.
Informasjonen over er generell, forenklet og ikke tilpasset leserens situasjon. Det kan også ha kommet endringer etter publiseringen. Vi tar ikke ansvar for ev. feil eller mangler i informasjonen eller for beslutninger som baseres på informasjonen.